Da har jeg vært i Praha og kost meg ilag med kjæresten i hele 5 dager. Jeg vil gjerne fortelle dere alt om turen ifra topp til tå, men jeg tror jeg heller deler den opp og tar kategori for kategori:)
Å dra ifra Jonah:
Tanken på å reise ifra Jonah var egentlig utenkelig helt ifra begynnelsen av, han har jo vært på overnattings-besøk før, men det har jo kun vært for 1 natt! Nå var det plutselig snakk om 5 netter.. Denne gangen var det familien til Eivind som skulle passe ham, han har sovet over hos dem før, men som sagt det var kun for 1 natt.
Eivind snakket om turen i flere uker, han gledet seg sånn, jeg prøvde å glede meg like mye, men det var vanskelig for jeg tenkte aller mest på det med å reise ifra Jonah. Som vanlig surret tankene rundt i hodet og jeg tenkte hva om så? Og hva om så? En dårlig uvane..
Men så kom dagen vi skulle dra, og jeg ble overrasket over hvor bra det faktisk gikk, både for meg og for Jonah. Dagene gikk og det begynte å nærme seg hjemreise. Vi pratet sammen hver dag og oppsummerte kort. Jonah var en snill gutt som vanlig og han oppførte seg eksemplarisk samt at jeg klarte å la være å tenke på ham hele tiden :)
Det var veldig rart når jeg tenkte på ham, det var akkurat som da jeg var yngre og ble betatt av en eller annen gutt :) Det var som om jeg nesten glemte hvordan han så ut og hvordan stemmen lød ut, selv om jeg kun hadde vært vekke fra ham 1 dag! Det var rart, jeg hadde helt glemt den følelsen. Men så kom hjemreisen og jeg kom meg ut på Turøy til ham og klemte og susset på ham så mye jeg bare kunne. Selv om han var glad for å se meg så var den grønne leken vi tok med til ham mye mer spennende!
Turen:
Jeg ble syk... Er ikke det bare typisk? Så de 2 første dagene kan jeg nesten ikke huske der jeg svirret i gatene fyllt opp til randen med piller og snørr! Men det bedret seg heldigvis med dagene etter utallige forskjellige kurer.
Kur 1: piller og te
Kur 2: Whisky, the old style
Kur 3: Hvile
Konklusjon: Ingen av dem fungerte 100 %, men whiskyen var best, den løsnet opp!
Tilbake til selve turen...
Eivind hadde arrangert det slik at vi ble hentet på flyplassen av en hyggelig mann ifra hotellet. Og må jeg si... Praha motorveier og sidegater er akkurat noe for meg! Ingen bryr seg om fartsgrensen eller fotovergjengerne, her er det bare å kjøre på!! :)
Vel framme på hotellet ble vi godt tatt imot av en hyggelig kar som viste oss til rommet. Hotellet het Seven Days og lå mitt i sentrum, så vi hadde gå avstand til alt. Det er så deilig når du slipper å tenke på metro baner, taxier og buss.
Vi slappet av litt på hotellet for så gå ut og se oss litt om. Byen var helt nydelig, uansett hvilken gate, hvilket strøk du havnet i så sto der nydelige byggninger opp ifra bakken. Byen er gammel og husene har sitt personlige preg der etter med flotte utskjæringer. Kirkene, borgene og tårnene... Jeg kunne snakket om dem i lange baner, men jeg velger heller å legge med noen bilder og om du ikke har vært der allerede og sett dem selv, så anbefaler jeg deg å reise ned der fortest mulig!
Det var en ting jeg ble veldig skuffet over, språket! Det var ikke en gang 10% som kunne engelsk av dem jeg møtte på. Der fantes nesten ingen form for kommunikasjon i det hele tatt. Jeg måtte peke og dirigere rundt for å prøve å få fram en smule forståelse, så til slutt ga jeg bare opp og begynte å snakke norsk til dem. Det komiske var da at de forstod meg en smule bedre....
Til og med politiet som stod over alt for å verne om turistene kunne nesten ikke engelsk! Hva om jeg ble rundjult og ranet? Hvordan skulle de kunne hjulpet meg om jeg kom løpenede? Hente en kald klut med vann? :/
Men det fikk deg uansett til å føle deg en smule tryggere at de stod rundt deg og våket, til og med på KFC stod halve SWAT teamet til alle døgnets tider med en klubbe i munnen :)
Shoppingen:
Aiaiaia caramba! Ting var 3 ganger billigere enn i Norge og i tillegg kunne du dele prisen på 3 for å komme fram til den norske kronen. Salget var startet og jeg hadde pakket kofferten i kofferten med god plass for nye klær:)
Zara, Mango, Boss, Van Graaf osv... Blikket svirret for hver gate vi havnet i og stien gikk sikk sakk og på tvers. Ecco, Hogl, Geox og et varehus som het Bata = 7 etasjer bare fyllt opp med SKO! Jeg merket det klødde i tærne jeg ville prøve dem alle, men jeg bestemte meg for å eliminere alt du kunne finne i Norge og kun konsentrere meg om det lille xtra :) Det første jeg tenkte da jeg så alle disse sko butikkene med alle merkene samlet hver for seg som Gabor, Geox og Hogl var kunnskap! Jeg ville inn i hver enkelt butikk og la dem fortelle meg om hvert enkelte merke og alt de visste om produktet! Men de kunne jo ikke et ord engelsk og som i alle andre butikker vi gikk inni, så ble de nærmest redd da vi entret butikken og de så vi var turister. Ingen ville hjelpe oss og ingen ville vel egentlig ha oss der, helt utrolig!
Men helt uten hjelp klarte jeg fint å kjøpe sko! Jeg kjøpte 2 par fin sko, 2 par litt finere hverdags sko og 2 par hverdags sko, 2+2+2= 6 par sko! :) Og Eivind fikk 3 par sko, sandaler,Converse og sko fra Zara.
Huff, jeg vil ned igjen til Praha snarest mulig så jeg kan se på alle skoene igjen, det var spesielt en skokjede som het Salamander. De hadde et eget merke, Salamander, samt flere merker somEl naturalista, Gabor osv.. Fantastiske kvaliteter samlet på ett sted til gode priser!
Før vi reiste kjøpte Eivind en reise håndbok til meg hvor det stod litt om shopping og hva slags type butikker du kunne finne. Alt hørtes greit ut, men det var en butikk spesielt som skilte seg ut fra de andre: Retro. De reklamerte med å si de hadde brukte klær ifra 60 tallet fram til idag for en billig penge. Jeg gledet meg vilt til å finne denne butikken og kjøpe alle klærne de hadde :) Men da jeg endelig fant den ble jeg skuffet, riktig nok var det gammelt og brukt som interiør, men kjolene var nye og spinn dyre med en merke lapp som stod Retro på. Eller det vil si... i en mørk krok hang det en kjole eller to som bar preg av retro over seg til en ok penge, for de var faktisk brukt og ifra 60 tallet, jeg kjøpte dem!!! :)
Ellers rett nedenfor hotellet fant jeg et neglestudio, så jeg tok meg 1 time der og fikset neglene mine for 250 norske kroner, jeg flytter til Praha ved første anledning! Kunne ønske det kunne bli ordentlig marked for det her i Norge så jeg kunne gå til favoritt damen min 1 gang i måneden og fikse neglene mine. Nå må jeg reise helt til Praha for å få dem fikset...
Maten:
Hva kan man si? Vi gjorde litt research før vi dro, og et var en ting vi så gå igjen og igjen og det var at anbefalnigene var å IKKE spise tsjekkisk mat! Så vi fulgte det rådet og holdt oss unna den, men vi la merke til at de solgte utrolig mye pølser i Praha. På hvert hjørne stod de og skulle selge svære saftige pølser, så vi tenkte jo at disse måtte smake godt, det så i hvert fall sånn ut... De smakte ufattelig dårlig og var nesten kun fyllt med fett, så vi la dem fra oss i et bosspann!
Ellers fant vi en restaurant som het Como som vi var veldig fornøyd med. Det var fantastisk innredning med flott Live musikk hver kveld og maten smakte som fløte og julaften i ett! Anbefales for alle å prøve den om dere reiser ned der.
Vi ville prøve en av Kina restaurantene, men kom aldri så langt. Rettene så helt fantastiske ut og prisen for en middag lå på rundt 30 norske kroner, gitt vekk!
Vi prøvde noen små lunsjer her og der, maten var ok, men Como ble favoritten. Og uansett hva dere gjør, aldri bestill brød med maten, det smaker som oppblåst papp som blir gjenbrukt for 5 gang.
Ellers var frokosten på hotellet helt ok, det er ingenting som kan måle seg med en norsk hotell frokost... Men det var en interessant vri med panert fisk og blomkål til frokost kombinert med vafler og saft. Mmmm....
Hjemturen:
Aaaa, endelig var dagen her, og vi skulle hjem til Jonah igjen. Det er første gang jeg har gledet meg til å reise hjem igjen ifra ferie. Men samtidig ville jeg bli en dag til, bare for å være sikker på at jeg hadde sett alle sko som var å se på. Flyet gikk tidlig, så vi måtte opp tidlig for å være sikker på å rekke det og frokosten :) På flyplassen fikk vi overvekt selv om vi hadde tatt med en ekstra koffert, så vi måtte kjøpe en kolli xtra, det eneste problemet var at vi ikke hadde enda en koffert med oss.
Men som vanlig klarte denne oppegående jenta her å komme med en løsning! Jeg hadde med en ganske stor håndvæske, og borte i den ene enden av hallen stod det 2 gutter og pakket inn bagasje i folie for folk. Vi løp over og fikk dem til å surre væsken dobbelt opp til det ble en blå liten ball som vi kunne sende med flyet.
Det eneste problemet nå var å få den innskrenkede skranke damen til å ikke ødelegge resten av dagen vår med sitt ufattelig dårlige humør!! Hun kunne minne om en dårlig kopi av en tidligere tysker sekretær med ALT for stram oppsatt hestehale! Men vi smilte fint og takket for oss og løp mot Tax free shoppene.. Selvfølgelig måtte hun komme ens ærend til gaten og kjefte på oss en siste gang bare fordi det var 30 minutter til flyet skulle gå og vi var siste mann til å gå ombord. Jeg svarte henne nesten, men hun var truenes til å sende oss på institusjon, så vi bare himlet med øynene og gikk ombord!
Norge:
Vel hjemme, flyturen gikk helt fint og til og med bagasjen kom vel fram. Er alltid like spent på om den overhodet kommer eller ikke!
Vi løp mot bilen for å hente Jonah og kose oss ilag igjen som en familie.
Turen var vellykket og det ble lettere enn jeg skulle trodd å være så langt vekke ifra Jonah. Men vi trengte å være kjærester igjen og for bare noen dager kun tenke på oss selv:)
Batteri- nivået er fulladet og vi er klare for nye utfordringer i den "normale" norske hverdag! Og vi kommer nok absolutt til å reise til Praha igjen en dag, kansje vi tar med oss Jonah neste gang?:) Vi får se...
