Det første kyss

Kan du huske ditt første kyss, og jeg mener ditt aller første kyss?!

Det kan jeg, det var i 5 klasse, en venninne hooket meg opp med denne ene gutten på skolen som jeg lenge hadde likt. Hun skrev et brev hvor han måtte krysse av ja eller nei for om han ville være sammen med meg. Hun prøvde til og med å bestikke ham med å putte snop oppi konvolutten... Uansett, lang historie kort.. jeg fikk mitt første kyss!

Nok en gang har jeg vært inne på google og undersøkt litt dette her med det første kysset, og jeg har kommet over en del interessante forskninger hvor de blant annet sier at man bruker det første kysset til å finne ut om det kan være noe. Eller det vil si oss kvinner bruker det første kysset til å finne ut om vi liker gutten eller ikke, mannfolk ser på det kun som et steg nærmere til sex. Nå gjelder dette selvsagt ikke alle da.

I en forskning sa faktisk 59% av kvinnene at de hadde opplevd å ha kysset en fyr for så å miste interessen, mens 66% av mennene hadde opplevd det samme.

Gallup som drev undersøkelsen sine nøyaktige ord var: Det første kyss kan føre til at 2 personer kan få en romantisk forbindelse, men det kan også føre til brudd.

Hmm, rart å tenke på.. at man kan bruke tid på å date å bli kjent med hverandre for å bygge opp forventninger, så kommer det første kysset også skal det liksom være over?

Det skjedde med meg da jeg gikk i syvende, men det gikk mer ut på at jeg lenge likte en gutt, så fikk han vite om det så vi klinte på dass på skolen og all interessen forsvant. Og da var ikke akkurat det største problemet å få kontakt med ham, det var heller å bli kvitt ham....

En annen undersøkelse jeg kom over var fra en artikkel som heter: Kvinner husker sko bedre enn sitt første kyss.

I denne undersøkelsen hadde det deltatt over 1000 kvinner og 96% av dem angret på å ha kastet et par med sko, mens bare 15% av dem angret på å ha dumpet en eller annen x- kjæreste.

Undersøkelsen viste også at over 90% av deltakerne kunne huske de første skoene de hadde kjøpt for egne penger, mens mindre en 2 % kunne huske navnet på den første gutten de hadde kysset.

Konklusjon: Man får bedre minner av et par flotte sko en minnet av en dårlig x- kjæreste... haha!

Kan du huske ditt første kyss?

Og ikke minst, kan du huske navnet på den første gutten/jenten du kysset?

Sjokolade, bedre enn sex?

Om du tenker deg om... hvor ofte er det du setter deg ned om kvelden for å slappe av og tenker "Å så deilig det hadde vært om jeg hadde hatt litt sjokolade nå" ?

Jeg gjør det ofte, alt for ofte. Det er min svakhet kan man vel si. Det er faktisk alle kvinner i Landmark familien sin store svakhet, det og kaffe!

Det er jo nesten litt komisk, mens jeg skriver denne bloggen så googler jeg litt fram og tilbake for å finne ut mer av dette med sjokoladen og hva det er som gjør oss så glade i den. Jeg kom faktisk over en undersøkelse der de sier at en av to kvinner ville heller ha spist sjokolade enn å hatt sex. Mens 9 av 10 menn ville byttet bort sjokoladen mot sex med kvinner.

I en annen undersøkelse jeg kom over sammenligner de sjokolade mot det første kyss. Du kan tenke tilbake til en av gangene du har kysset en du har syntes godt om for første gang, den kriblingen i magen og gleden du har følt inni deg etterpå... Undersøkelsen sier at sjokolade gir deg 4 ganger så høy lystfølelse som et kyss. Dette er fordi at sjokolade påvirker hjernen til å frigjøre endorfiner som gir følelse av lykke.

Det er jo helt sykt, at sjokolade har sånn påvirkning på oss kvinner spesielt! Men det er vel med oss kvinner og sjokolade som med menn og biler ;)

Kan du kjenne deg igjen i dette? Ville du foretrukket sjokolade framfor sex?

Eller har du en vittig historie å fortelle meg om deg og sjokoladen?:)

Applikasjon gøy !

Gøyeste applikasjonen noen gang!

Her om dagen fikk jeg Iphone4 av min snille pappa og min besteste Eivind i bursdags gave. Jeg er bare sååå fornøyd med telefonen så langt :)

Det å få ny telefon innebærer jo en del trykking og det tar litt tid å sette seg inn i alt, også er jo ikke jeg akkurat det mest tekniske mennesket jeg har møtt.

Men uansett... jeg fant et program som heter ColorSplash. Det går ut på å ta bilder, legge dem i svart og hvitt for så å sette fargen tilbake der du selv vil, bare se her:

Måtte selvsagt ta fram den nye mobilen i besøk hos svigers og fikkle litt med den, jeg tror nå de syntes det var litt gøy da og Ole-Erik stillte nå opp som prøvedukke.

Var hos oldemoren og oldefaren til Jonah idag, da måtte vi selvsagt fram med telefonen og ta noen bilder til...

Hihi, så som dere ser så har jeg det veldig gøy om dagene med min nye iphone4 :)

En historie å fortelle...

For noen uker siden sa en jeg kjenner til meg at hun hadde en historie hun ville fortelle, men jeg måtte vente til tiden var inne. For noen dager siden skrev jeg på facebook at jeg hadde noe jeg vil fortelle, men dere måtte vente til tiden var inne.

Onsdag 10 November, en designer stod fram! Paola Design lanserte seg selv og Bergen kan endelig stolt snu seg tilbake og si: Ja vi har en egen designer som lager regnjakker ifra hjertet.

I 2 år har hun designet, planlagt og gjort seg klar for denne dagen, dagen hun skulle vise oss alle hva hun var god for. Paola sier selv hun vil drive med besvisstgjørende mote, merkelappen inni jakken forklarer seg selv ganske tydelig, at fokuset hennes er på vold i nære relasjoner og i tillegg finner du en kalender inni jakken som viser et, hva kan man kalle det?... idealistisk intianitiv?

Her er linken til nettsiden hennes, så kan dere kikke litt selv : www.Paola.no

Som man ser så er jakkene fargerike og det går i rødt og i blått, dette er fordi hun vil spre glede på en regnfull dag, hun vil unngå trist svart og heller fokusere på fargene rundt oss! Fantastisk sier jeg, er det noe jeg er lei, så er det å sende blikket rundt for at det kun skal møte triste svarte regnjakker med trøtte blikk inni hetten som indikerer at nå er jeg lei dette været her!

Dette var introduksjonen av designet, jeg har lagt med litt bilder og en link så dere er hjertelig velkommen til å se på. Jeg vil fortelle om en liten ting til før jeg avslutter, og det er lanseringen som hun hadde nå på onsdagen...

Det ble holdt på gamle kjøtt fabrikken i sandviken og belysningen utenfor og inni gikk i rødt og blått. Da jeg møtte opp måtte jeg som alle andre vente utenfor noen minutter, alt var ikke helt klart enda. Jeg fikk nok med tid til å studere utenfra og jeg husker jeg tok meg selv i å tenke: er dette seriøst? Er dette stedet hun har valgt å lansere regnjakkene sine på? Murhuset var slitt og malingen holdt på med å prelle av...

Dørene åpnet seg og vi gikk inn, veien gikk opp en etasje og inn en dør, jeg tenkte fortsatt at dette kunne ikke stemme!

Det viste seg til å være det kuleste lokalet jeg har sett i hele mitt liv, ordentlig New York style! Det så ut inni som uten på, malingen prellet av på veggene, men i taket var det store gardiner som hang bortover og belysningen gjorde atmosfæren til noe som ikke kan forklares. Mitt inni var det en liten scene hvor det var satt rader med stoler framfor og der ble servert snacks og champagne. Jeg satt meg ned og ventet i spenning på at showet skulle begynne!

Der var folk ifra New Page og barnevernvakten tilstede for å fortelle litt om situasjonen for barn idag. Det var både lærerikt og givende å få delta på dette, og du satt igjen med en følelse om at dette var noe bra, Paola gjorde noe bra!

Så kom der plutselig lyden av regn i lokalet og modellen kom sigende på. De hadde bygget små podier som de kunne stille seg opp på rundt i lokalet slik at vi kunne selv gå rundt og studere dem. Blikket mitt flakset villt om meg og jeg hadde lyst på alt jeg så. Lange, korte, med mønster, uten mønster, det var noe av absolutt alt og jeg var solgt.

Jeg tittet bort på Eivind i 2 sec for å se om ha koste seg, og jeg kunne se panikken spredde seg i fjeset hannes da han så hvor blikket mitt flakset villt om seg!

Alt i alt var dette en fantastisk kveld og jeg gleder meg til å kunne følge Paola videre framover. Jeg ønsker deg lykke til videre, DU ER FANTASTISK!

(Designet er å finne på Vrimmel i Bergen og I Syvende Himmel i Stavanger)

En forferdelig dag...

Jeg våknet som vanlig av at Jonah ropte etter oppmerksomhet, han var våken og klar for morro og lek, trodde jeg...

Idet jeg åpnet døren inn til rommet så jeg en fortvilet gutt med røde prikker over hele kroppen sin. I full panikk ringte jeg Eivind, han var på jobb, for å få ham til å snakke med legen mens jeg tok meg av Jonah.

Eivind ringte opp igjen etter å ha snakket med legevakten, siden fastlege kontoret ikke har åpen telefonlinje mer enn en viss tidssone. De mente det kunne være en allergisk reaksjon mot noe og sa at om han spiste og drakk godt og formen var fin, så skulle det ikke være noe i veien for å dra til barnehagen. Jonah både spiste og drakk godt for så å leke etter på, så jeg tenkte jo med godviljen at dette gikk bra.

Jeg leverte ham i barnehagen og forklarte at han hadde et utslett som de bare måtte følge litt med på og at vi hadde snakket med legen, men om det skulle være noe så måtte de ringe med en gang!

Jeg dro på jobb og timene gikk, så ringte telefonen. Det var barnehagen... De hadde sjekket litt opp på nettet og mente at dette kunne være røde hunder, så de ville vi skulle ta ham til legen fortest mulig! Vi ringte legen og hentet Jonah i barnehagen, de sa at symptomene til røde hunder var akkurat det Jonah hadde: øyebetennelse, rød fra halsen og ned og feberen kom ikke før 2 eller 3 dagen.

Så uvitende som jeg var trodde jeg ikke dette skulle være noe farlig, jeg trodde dette var noe alle skulle få en eller annen gang mens de var små... FEIL! Det er jo dette de blir vaksinert mot å ikke få! Klask i panna og tilbake til virkeligheten. Legen tok oss imot med en gang for så å sende oss videre til barneklinikken. Der ville de ta prøver og det er visstnok meldeplikt ved slike tilfeller også.

Jeg begynte å forstå nå at dette kanskje ikke bare var noe enkelt og begynte å bli nervøs. Jeg merket Jonah ble dårligere og dårligere i formen og hosten plaget han veldig.

Vel framme på barneklinikken ble vi sendt rett inn på et eget rom for ikke å kunne smitte de andre barna, javel tenkte jeg, dette var jo kjekt!

Etter litt venting kom det inn en sykepleier for så å føre oss inn på et annet undersøkelsesrom, why? Kunne ikke bare den bortskjemte legen komme rett inn her istedenfor at vi måtte kle på oss og drasse med oss alt 3 dører lengre ned i gangen? Uansett...

Legen kom inn og så på Jonah, dette var IKKE røde hunder sa hun. Jeg ble så lettet, kjente pusten kom tilbake og alt føltes nesten bra. Det viser seg til at lille Jonah har en kraftig virusinfeksjon som kroppen hannes har reagert sånn på. Så nå er det paracet, saltvann og masse kos de neste dagene for så å bli bra igjen!

Men dere skal ikke se bort ifra at jeg sitter her igjen om en uke for å komme med en ny sykehistorie. Barn i barnehagen det første året... det kan ikke legges skjul på, det suger!