En forferdelig dag...

Jeg våknet som vanlig av at Jonah ropte etter oppmerksomhet, han var våken og klar for morro og lek, trodde jeg...

Idet jeg åpnet døren inn til rommet så jeg en fortvilet gutt med røde prikker over hele kroppen sin. I full panikk ringte jeg Eivind, han var på jobb, for å få ham til å snakke med legen mens jeg tok meg av Jonah.

Eivind ringte opp igjen etter å ha snakket med legevakten, siden fastlege kontoret ikke har åpen telefonlinje mer enn en viss tidssone. De mente det kunne være en allergisk reaksjon mot noe og sa at om han spiste og drakk godt og formen var fin, så skulle det ikke være noe i veien for å dra til barnehagen. Jonah både spiste og drakk godt for så å leke etter på, så jeg tenkte jo med godviljen at dette gikk bra.

Jeg leverte ham i barnehagen og forklarte at han hadde et utslett som de bare måtte følge litt med på og at vi hadde snakket med legen, men om det skulle være noe så måtte de ringe med en gang!

Jeg dro på jobb og timene gikk, så ringte telefonen. Det var barnehagen... De hadde sjekket litt opp på nettet og mente at dette kunne være røde hunder, så de ville vi skulle ta ham til legen fortest mulig! Vi ringte legen og hentet Jonah i barnehagen, de sa at symptomene til røde hunder var akkurat det Jonah hadde: øyebetennelse, rød fra halsen og ned og feberen kom ikke før 2 eller 3 dagen.

Så uvitende som jeg var trodde jeg ikke dette skulle være noe farlig, jeg trodde dette var noe alle skulle få en eller annen gang mens de var små... FEIL! Det er jo dette de blir vaksinert mot å ikke få! Klask i panna og tilbake til virkeligheten. Legen tok oss imot med en gang for så å sende oss videre til barneklinikken. Der ville de ta prøver og det er visstnok meldeplikt ved slike tilfeller også.

Jeg begynte å forstå nå at dette kanskje ikke bare var noe enkelt og begynte å bli nervøs. Jeg merket Jonah ble dårligere og dårligere i formen og hosten plaget han veldig.

Vel framme på barneklinikken ble vi sendt rett inn på et eget rom for ikke å kunne smitte de andre barna, javel tenkte jeg, dette var jo kjekt!

Etter litt venting kom det inn en sykepleier for så å føre oss inn på et annet undersøkelsesrom, why? Kunne ikke bare den bortskjemte legen komme rett inn her istedenfor at vi måtte kle på oss og drasse med oss alt 3 dører lengre ned i gangen? Uansett...

Legen kom inn og så på Jonah, dette var IKKE røde hunder sa hun. Jeg ble så lettet, kjente pusten kom tilbake og alt føltes nesten bra. Det viser seg til at lille Jonah har en kraftig virusinfeksjon som kroppen hannes har reagert sånn på. Så nå er det paracet, saltvann og masse kos de neste dagene for så å bli bra igjen!

Men dere skal ikke se bort ifra at jeg sitter her igjen om en uke for å komme med en ny sykehistorie. Barn i barnehagen det første året... det kan ikke legges skjul på, det suger!