lørdag 27. februar 2010

Tripp trapp tresko?






Min kjære spurte meg om hvorfor jeg ikke lagde et innlegg om sko? Det var jo i grunn en ganske god idé tenkte jeg, for de som kjenner meg vet jo at jeg er en liten smule skogal.

Da jeg var student jobbet jeg for DinSko, en veldig kjekk jobb utenom det faktum at det aldri ble utbetalt noen lønn. Det var jo delvis min skyld siden alt gikk til sko.
Det ble så gale på et punkt at jeg måtte smugle skoene inn hjemme hos pappa for så og kaste klær for å plass til å gjemme skoene i skapet. Det fløt over til slutt, pappa var helt oppgitt over meg. Men der igjen så fikk vi jo alle sko for innkjøpspris. Det billigste paret jeg kjøpte kostet 35 kr. Så det forklarer vel sitt! Det gode studentliv, å som jeg savner det, den største bekymringen min var å skoene inn i huset og hvilken topp jeg skulle ha på meg når vi skulle ut.

Min kjære svigerfar prøver å snakke litt vett inn i hodet på meg av og til. Han prøvde en gang med å gi et eksempel: om der var et par sko som kostet 1000 kr. og var på 50% til 500 kr. så var det feil å tenke at du sparte 500 kr. om du brukte de 500 kr.
Da svarte jeg ham så fint: Men jeg tenker sånn at jeg hadde jo lyst på de skoene, så jeg hadde kjøpt dem uansett, det som er forskjellen er at nå kan jeg kjøpe den kjolen jeg ønsket meg og for de 500 kr. jeg sparte.
Han himlet med øynene stakkars og ga opp for da.

Det er ikke mange ukene siden lille Jonah ble døpt, og vi var så heldige å ha selskapet ute på Turøy hos foreldrene til Eivind. De har et stort flott hus som kan romme en del mennesker i motsetning til den lille leiligheten vår på 61 kvadratmeter.
Min kjære pappa følte for å dele med Eivind sin pappa dette med meg og alle skoene mine. Han hadde tellet skoene mine en gang og kommet fram til noe mellom 2-300 par. Så en stor takk til deg pappa for dette. Det som skjedde var at kjære svigerfar fikk hakeslepp og noe mer å erte meg for, og tar dette stadig opp med jevne mellomrom.
Eivind sin søster fortalte så fint at han hadde sittet hjemme en dag og ristet på hodet helt oppgitt over meg og skoene mine visstnok:)

Men nok om meg og mine sko, jeg kunne skrevet side opp og side ned om skoene mine. Men jeg tror heller jeg vil fortelle litt om skoene selv sin historie.
Før skoene ble masseprodusert var de for mange en luksus som man ikke tok seg råd til. Derfor var det tidligere vanlig at sko gikk i arv. Hull i sålen spilte ikke så stor rolle - enten la man halm i skoen, eller så spikret man på en lapp.
Om sommeren gikk man som oftest barbeint for å spare skoene til vinteren. Det var så gale (spør du meg) at når man skulle i kirken om søndagene, så bar man skoene i hånden helt til man stod ved kirketrappen for så å ta dem på seg og gå inn.
Det var faktisk ikke før 1700- tallet at man begynte å lage en sko til hver fot. Før den tid lagde man 2 helt like sko som man byttet på å ha enten på venstre eller høyre fot, auch.

Det var på 1800- tallet ballerina skoene slo til, dette var på grunn av ballettdanserne på operahusene i Europa. Skoene skulle være flat, med snøringer opp langs foten. Det er ikke lenge siden ballerina skoene ble på mote igjen(1980), så er det noe vi alle vet så er det at de ikke tåler så alt for mye. Det var sånn på 1800- tallet om man skulle på ball så måtte man gjerne ha med seg et par ekstra sko for de ble så fort slitt ut av all dansingen.
Noe jeg personlig synes er lekkert er finsko som klikker litt når man går. Men da skal det være finsko, litt klassisk preg over seg kanskje.
På 1800- tallet ble det sett på som ekstra fint om skoene knirket ekstra når man gikk. Så man puttet gjerne to skinnlapper mot hverandre i skoen for å fram den effekten.

Har du hørt uttrykket" å vite hvor skoen trykker"?
Det kommer fra den romerske feltherren Aamilius Paullus som skilte seg fra sin kone, den unge og vakre Pairia. Vennene hans lurte på hvorfor han skilte seg. Han skal da ha pekt på skoene sine og sagt at de var både nye og vakre, men at det var kun han som visste hvor de trykte.

Så skoene har sin historie de også. Til alle mannfolk der ute som mener sko ikke har noe betydning, vel dere har feil. Sko har som så mye annet vært med oss fra lang tilbake og fram i tid. Jeg personlig er veldig glad jeg har sko å gå i, at de ser bra ut er bare et pluss :)...





onsdag 24. februar 2010

Snøhvit 68+



Det snør det snør tiddelibom bom Bom BOM, nå er jeg lei. Idag skulle vi til bestemor for å levere garn så hun kunne strikke litt til Jonah. Men det var bare et blikk ut vinduet og jeg skjønte fort at det ikke var aktuelt idag. Snøen nådde helt opp til porten, så den var nesten ikke å se. Det er ikke det letteste å med seg ut en baby og en stellebag for så å måke fram bilen med en hånd og kjøre avgårde på den ubrøytede veien. Bestemor forstod dette selvfølgelig, hun var snødd inne selv stakkars, så om vi hadde kommet oss ut så var det ikke så sikkert vi hadde kommet oss inn.

Snøen har lagt ganske lenge nå. Jeg kan ikke huske at snøen har lagt sammenhengende så lenge som dette før. Og det stemmer i grunn, for sist gang snøen lå så lenge var i Desember 1986, den 21 for å være mer nøyaktig, og den lå helt til 22 Februar 1987. Jeg ble ikke født før November 1987.
Så vi har faktisk slått den forrige rekorden på 62 dager, og vi slår den enda. Nå er vi oppi 68 dager, og det ser ut som den har planlagt å bli noen dager til.

Der er fordeler og ulemper med snø, det kommer vel litt an på hvilken vinkel man ser dem fra.
Man kan ake, bygge iglo, borg, stå på ski også er det jo de olympiske leker som jeg personlig har opp i halsen.
Det er vel litt takket være min far som alltid har det stående på i bakgrunnen om det er hos meg eller seg selv.

De største ulempene med snø er snøras og trafikk røre. Med en gang snøen faller går speedometeret rundt og hjulene sklir. Jeg hørte faktisk om noen gutter som hadde festet et snowboard etter bilen på en parkeringsplass og lekt seg. Det gikk selvfølgelig ikke så bra!
Mitt aller største problem er barnevognen. Det er fysisk umulig å komme seg rundt med den når det er så mye snø på bakken. En bekjent av meg sa så smart: Snø + Barnevogn = Husarrest!
Kunne ikke sagt det bedre selv egentlig.
Så jeg og lille Jonah har funnet fram dynene våres og lagt oss i kosesofaen for å bare kose i hele dag..

En hånd med fem fingre...




Har du en venn å være glad i? En du kan ringe uansett døgnets tid for å snakke med om uansett hva du vil? En du kan betro deg til om alt og ingenting? En som alltid vil være der for deg og som du føler deg trygg på?

En person sa en gang til meg: jeg ser livet slik, at hvis man klarer å fylle ut den ene hånden med 5 viktige mennesker i livet ditt, så har du det du trenger. Jeg har tenkt veldig mye på det i ettertid og prøvd å fylle ut hånden min. Alle har venner og kjente, men når det kommer til å dra ut de 5 spesielle, så blir det plutselig litt vanskeligere av og til. Man må sette seg ned og tenke seg litt om.
Jeg har gitt familien min tommelen. Familie vil alltid være der, man kan alltid krangle og være uenig. Men når alt kommer til alt så finner man tilbake til hverandre fordi at man elsker hverandre og vet innerst inne at man alltid vil være der for hverandre.
Pekefingeren, den har jeg gitt til min forlovede Eivind og vår sønn Jonah. Det er greit de er familie, men det er en ny start, et nytt ledd. Vi vil også alltid elske hverandre og sammen være der for sønnen vår uansett hva han velger i livet. Er ikke alltid man kan være enig, men vi er foreldrene hans og vi vil alltid være der.
Langefingeren, den har jeg valgt å gi til en veninne i Moss. Vi fant tonen fra første dag og siden har vi vært stuck med hverandre. Vi har riktignok hatt våres diskusjoner og gjort våres feil, jeg spesielt. Men vi fant tilbake til hverandre, og det er jeg veldig glad for. En sterk person med sterke meninger, det er bare noen av dem hun må fullføre :)
Så var det ringefingeren, den har jeg villet gitt til en fantastisk jente som har oppnådd mye i livet på kort tid. Hun har hatt sitt å stri med i livet men det har bare gjort henne til den sterke personen hun er. Hun får fram de sterke sidene med meg, og er det noe jeg ikke forstår, så har hun som oftest et svar å komme med. Sterk personlighet!
Lillefingeren har desverre blitt byttet ut opp gjennom årene. Men det er sånn det er med livet, man møter mennesker og blir glad i dem, også plutselig en dag så er det over. Så lillefingeren har jeg plassert på vent, for en liten stund til...

tirsdag 23. februar 2010

Min bror bjørnen


Jeg hadde akkurat satt meg til rette for å skrive blogg i kveld, og lurte litt på hva jeg skulle skrive om idag. Det var da min bror ringte. Han hadde fått med seg at jeg hadde begynt og blogge. Hans nøyaktige ord var " jeg ser du har begynt å blogge og du nevner mamma en del ganger. Hva med meg?" Da måtte jeg le godt og spurte han om han ønsket jeg skulle skrive litt om han, det ville han gjerne.
Så dette er historien om min bror...

Min lillebror(18 år) er ikke så liten lengre. Da jeg var 18 år selv, dro jeg til amerika for å jobbe i Disney World på Epcot senteret. Det var da jeg kom hjem derfra han plutselig hadde skutt til værs. Jeg så ikke lengre ned på ham da jeg snakket med ham, jeg så opp! Hallo?? er du der oppe lillebror?Han begynte til og med å si at han ikke var lillebror lengre, det var jeg som var lillesøster.
Det som plaget meg aller mest med dette var forsetet i bilen, hvorfor? Jo fordi i alle år så har det vært litt av en diskusjon om hvem som skulle få sitte framme i bilen når vi skulle ha dratt noen steder. Jeg har som oftest vunnet den diskusjonen for jeg var eldst og lengst.(Bedre plass der framme ;) Nå hadde jeg ingenting å argumentere med lengre, hmpf!!

Det er rart å se tilbake til da vi var små og uskyldige, gjorde vi noe gale så var det i grunn ok, vi var små og visste ikke bedre. Nå er det alltid snakk om å ta konsekvensen for det man gjør og lære fra det.
Så kjære bror, jeg skal nå benytte anledningen du har gitt meg om å fortelle litt om deg :)

Jeg har bestemt meg for å lage en topp 3 liste over alt det gale du har gjort mot meg opp gjennom årene:
1. Da vi bodde på Bønes knuste du dukkehuset mitt, eller det vil si mamma sitt som jeg hadde arvet. Det fine fine dukkehuset med alle de fine fine møblene til. Og ikke nok med at du knuste det, du beit meg i armen og løp din vei!
2. Den gangen du og en kompis av deg gikk opp på rommet mitt, hoppet i sengen, rotet og stjal de søte marihønesjokoladene mine som jeg hadde spart ganske lenge. (Jeg klarte ikke spise dem selv for de var så søte:)
3. Alle de gangene vi kranglet og det endte med at du løp etter meg med blod i øynene og skum i munnen. Så jeg måtte låse meg inne på nærmeste rom og sitte der til enten mamma eller pappa kom hjem og det var trygt til å komme ut. (Mange, mange timer med unødvendig venting der)

Men du har også gjort mye fint for meg opp gjennom årene, så jeg tror vi lager en topp 3 liste der også:
1. Når jeg har vært syk, tok du deg alltid av meg. Jeg husker spesielt 1 gang da noen venner av deg ringte og ville ha deg med ut for å leke. Du svarte at du ikke kunne for jeg var syk og du måtte passe på meg.
2. Og denne stikker litt i hjertet hver gang jeg tenker på det. Det var en gang vi var hos pappa, jeg var i puberteten og hadde en utrolig dårlig dag. Du kom løpende inn på rommet mitt og ville snakke med meg. Jeg hoppet i været jeg var så sint du bare hadde kommet inn på rommet sånn helt uten videre, så jeg kastet deg ut igjen. Pappa kom inn og pratet med meg og sa du hadde en gave til meg. Da kollapset hjertet mitt og jeg løp ut til deg, da hadde du laget en nydelig liten duk til meg som du hadde malt påskemotiver på. Og i tillegg til dette hadde du skrevet et lite kort til meg. Å så glad jeg ble da jeg fikk det av deg!
3. Alle de gangene du har kommet og gitt meg en klem og sagt du var glad i meg når jeg virkelig har trengt det.

Jeg kan egentlig fortsette i det lange løp i med å fortelle om deg min lille bror. Men nå har min vakre kjæreste laget deilig kvelds til oss som vi skal spise. Men følg med , kansje jeg nevner deg flere ganger ;)
Glad i deg...

Kaffe cuvèe




Hva er det?
Jeg er et ekte kaffemenneske, jeg rett og slett elsker kaffe. Noen velger å røyke, drikke eller ruse seg, jeg velger kaffe!
Hver eneste morgen når lille Jonah vekker meg går tankene med en gang til vann kokeren som skal slås på for så å helles over i min lekre menù kopp med nescafe cappuccino og en liten te-skje brunt sukker. Alt dette selvfølgelig etter en liten matrunde og et lett bleieskift på Jonah. Hvor livet plutselig forandrer seg og hovedrollen plutselig byttes ut. Jeg er ikke lenger min egen herre, jeg er Jonah sin herre!

Hvis noen spør meg om jeg kan beskrive frk. Landmark kvinnene med 3 ord, er det egentlig ganske enkelt: Kaffevrak, sjokoladevrak og desverre glad i en røyk til ny og ne! Sånn har det alltid vært.
Mamma startet opp en kaffebar en gang, og det gikk faktisk veldig bra. Hun ble til og med kåret til Bergen`s beste kaffebar en gang, Cafe Kloster. Hun har alltid vært veldig nøye med kaffen sin. Jeg ser "normale" folk som er ute og spiser, de vil som oftest ha en kopp kaffe etter maten. Mamma er av den typen som heller betaler for maten og går til andre siden av byen for å ta seg den kaffen etter maten om hun må. For nei hun betaler ikke for en sur enkel kaffe, hun skal ha ordentlige bønner med lett melk!
Jeg har, hva skal man si, desverre eller heldigvis? arvet denne tvangstanken om god kaffe til alle tider. Så uansett vær eller dag er jeg villig til å krysse hele byen bare for å få den ene gode kaffen med lett melk i.

Så hva er egentlig kaffe cuvèe?
Det er det samme som blending, en blanding av forskjellige kaffesorter og opprinnelsesland...

mandag 22. februar 2010

creme cherie


Idag ble jeg allmektig lei denne fjesboken som alle er på til døgnets tider. Så jeg fant ut jeg skulle prøve noe nytt, Blogging!
Så langt tror jeg at jeg får det sånn noenlunde til, men ha tålmodighet med meg:)
Hva har så jeg å blogge om kan du spørre? hmm.. det vil tiden vise. Men om du der har noen ønsker, så gi meg beskjed!

Akkurat nå vil jeg fortelle om min deilige creme cherie, mmm. Idag skulle jeg være en knupp og hente min kjære etter jobb. Han jobber som kjøkkensjef på Egon Lagunen, stolt!. På lagunen ligger coop obs, en enorm butikk med all slags tilbud til forskjellige tider. Så vi gikk nå innom for å ta en titt. Det endte med creme cherie,som var på tilbud til 18 kr. idag, druepakke med lett blanding av røde og grønne druer. Helt genialt sier jeg. Det er så ofte jeg har stått og argumentert med meg selv om jeg skal velge de grønne eller de røde druene, og her var de begge to i EN pakke.
Det ble selvfølgelig en del andre nødvendigheter som ble puttet i handlekurven som vanlig, så vi endte opp med ett rundt tall igjen.
Men tilbake til min deilige creme cherie. Jeg forbinder denne dessert osten med barndommen min. Min mamma var det som introduserte meg for denne osten. Det var alltid så spennende som liten å få smake og gjøre de samme tingene som min voksne mamma gjorde. Det fikk meg til å føle meg så voksen til tider. Jeg kan tenke meg det er der gleden av creme cherie henger igjen:)
Så jeg og min kjære har kost oss enormt i kveld med ost og druer, vi klarte til og med å spise opp hele pakken. Det er ny rekord i mitt liv ihvert fall. Skal innrømme jeg er litt kvalm og det blir nok en stund til neste gang jeg spiser creme cherie. Men inntil da skal jeg ihvert fall tenke på den...