Min bror bjørnen

Jeg hadde akkurat satt meg til rette for å skrive blogg i kveld, og lurte litt på hva jeg skulle skrive om idag. Det var da min bror ringte. Han hadde fått med seg at jeg hadde begynt og blogge. Hans nøyaktige ord var " jeg ser du har begynt å blogge og du nevner mamma en del ganger. Hva med meg?" Da måtte jeg le godt og spurte han om han ønsket jeg skulle skrive litt om han, det ville han gjerne.

Så dette er historien om min bror...

Min lillebror(18 år) er ikke så liten lengre. Da jeg var 18 år selv, dro jeg til amerika for å jobbe i Disney World på Epcot senteret. Det var da jeg kom hjem derfra han plutselig hadde skutt til værs. Jeg så ikke lengre ned på ham da jeg snakket med ham, jeg så opp! Hallo?? er du der oppe lillebror?Han begynte til og med å si at han ikke var lillebror lengre, det var jeg som var lillesøster.

Det som plaget meg aller mest med dette var forsetet i bilen, hvorfor? Jo fordi i alle år så har det vært litt av en diskusjon om hvem som skulle få sitte framme i bilen når vi skulle ha dratt noen steder. Jeg har som oftest vunnet den diskusjonen for jeg var eldst og lengst.(Bedre plass der framme ;) Nå hadde jeg ingenting å argumentere med lengre, hmpf!!

Det er rart å se tilbake til da vi var små og uskyldige, gjorde vi noe gale så var det i grunn ok, vi var små og visste ikke bedre. Nå er det alltid snakk om å ta konsekvensen for det man gjør og lære fra det.

Så kjære bror, jeg skal nå benytte anledningen du har gitt meg om å fortelle litt om deg :)

Jeg har bestemt meg for å lage en topp 3 liste over alt det gale du har gjort mot meg opp gjennom årene:

1. Da vi bodde på Bønes knuste du dukkehuset mitt, eller det vil si mamma sitt som jeg hadde arvet. Det fine fine dukkehuset med alle de fine fine møblene til. Og ikke nok med at du knuste det, du beit meg i armen og løp din vei!

2. Den gangen du og en kompis av deg gikk opp på rommet mitt, hoppet i sengen, rotet og stjal de søte marihønesjokoladene mine som jeg hadde spart ganske lenge. (Jeg klarte ikke spise dem selv for de var så søte:)

3. Alle de gangene vi kranglet og det endte med at du løp etter meg med blod i øynene og skum i munnen. Så jeg måtte låse meg inne på nærmeste rom og sitte der til enten mamma eller pappa kom hjem og det var trygt til å komme ut. (Mange, mange timer med unødvendig venting der)

Men du har også gjort mye fint for meg opp gjennom årene, så jeg tror vi lager en topp 3 liste der også:

1. Når jeg har vært syk, tok du deg alltid av meg. Jeg husker spesielt 1 gang da noen venner av deg ringte og ville ha deg med ut for å leke. Du svarte at du ikke kunne for jeg var syk og du måtte passe på meg.

2. Og denne stikker litt i hjertet hver gang jeg tenker på det. Det var en gang vi var hos pappa, jeg var i puberteten og hadde en utrolig dårlig dag. Du kom løpende inn på rommet mitt og ville snakke med meg. Jeg hoppet i været jeg var så sint du bare hadde kommet inn på rommet sånn helt uten videre, så jeg kastet deg ut igjen. Pappa kom inn og pratet med meg og sa du hadde en gave til meg. Da kollapset hjertet mitt og jeg løp ut til deg, da hadde du laget en nydelig liten duk til meg som du hadde malt påskemotiver på. Og i tillegg til dette hadde du skrevet et lite kort til meg. Å så glad jeg ble da jeg fikk det av deg!

3. Alle de gangene du har kommet og gitt meg en klem og sagt du var glad i meg når jeg virkelig har trengt det.

Jeg kan egentlig fortsette i det lange løp i med å fortelle om deg min lille bror. Men nå har min vakre kjæreste laget deilig kvelds til oss som vi skal spise. Men følg med , kansje jeg nevner deg flere ganger ;)

Glad i deg...