Ekte sko-glede.

Når jeg tenker tilbake på barndommen kan jeg ikke unngå å tenke på da bursdagene mine. Den deilige kriblingen og gleden som kom i magen min allerede en hel måned før selve dagen. Mamma laget alltid en nedtellings-kalender til meg en måned før så jeg hver eneste natt kunne lage et nytt kryss, en dag mindre, en dag nærmere.

Siste natten før hver eneste bursdag var jeg så glad og spent at det var vanskelig å sove, tankene svirret rundt i hodet mitt, hvilken kake kommer de med på sengen, våkner jeg før de kommer dette året og slik at jeg må late som jeg sover i hele 2 timer før det endelig skjer(det er så kjedelig) og ikke minst... hva får jeg i bursdagsgave?

Jeg glemmer aldri det ene året jeg ønsket meg en Pocahontas barbie dukke med en kjole som ville forandre farge alt etter hvilket vær det var ute. Jeg klarte ikke tanken på at jeg ikke skulle få den, det var alt jeg ønsket, det eneste jeg ville ha og om jeg ikke ville få den ville det føltes som om livet var over.

Min lillebror kom løpende inn på rommet mitt sammen med mamma og pappa. Det var kake og en presang, jeg husker jeg nesten ble dårlig jeg grugledet meg sånn, tenk om det ikke var Pocahontas. Men før jeg fikk åpnet presangen roper min bror ut "du er så heldig Ann-Mari, det er den dukken du har ønsket deg sånn". Vanligvis ville man blitt sint fordi han avslørte alt før jeg selv fikk åpne pakken, men denne gangen ble jeg ikke det. Jeg ble lettet, glad og livet føltes fullkomment, jeg hadde fått Pocahontas dukken min!

Å kunne føle sånn glede over en så enkel liten ting som en barbie dukke, den savner jeg for alt i verden. Nå har jeg blitt voksen selv, fått en sønn som jeg kjenner igjen blikket på hver eneste gang han ser noe som er pakket inn, men med meg selv er det hele forandret. Hver eneste bursdag og hver eneste jul er det alltid noe jeg ønsker meg, og jeg blir alltid hjertens glad over det jeg får, men den følelsen av at livet er fullkomment og alle problemer forsvinner, om så bare for en dag... den er vekke.

Forstå meg rett, du kjenner en sann glede av å få noe du har ønsket deg og du kjenner på den følelsen i mange minutter før... før du kommer på at kaken må serveres, du må fylle på kaffe, du glemte å betale den regningen som var forfalt og du skal på jobb igjen imorgen.

Sko!

Sko definerer meg, det definerer oss alle. Om det er noe jeg aller først legger merke til med et menneske, så er det ikke øynene, håret eller rumpen, nei det er skoene. De forteller meg alt om deg, om du gir blaffen, om du er glad om du er lei deg eller om du rett og slett bare valgte feil yrke.

Er jeg i kjelleren for en periode, sliten og lei, går jeg alltid til en skobutikk og nyter synet av nyhetene. Korte, høye, lave, skinn, syntet eller gummi, de er alle fantastiske og jeg glemmer alt rundt meg i det jeg prøver dem på. Jeg føler meg bra igjen, inntil jeg kommer på at husleien enda ikke er betalt og jeg må forlate dem alene igjen i butikken. Men jeg kommer tilbake, om bare for å se på dem en siste gang, jeg lover...

Idag kom jeg over en konkurranse på http://www.tlcnorge.no/40parsko. Du kan vinne 40 par med sko! Det er sjeldent jeg melder meg opp i en konkurranse, men når det er en mikrosjanse for at jeg, Ann-Mari Landmark, kan vinne 40 PAR MED SKO! Da kan jeg ikke unnlate å melde meg på. Tenk 40 par med sko, det er som å ha bursdag i 40 dager. Hver eneste dag jeg våkner er det et nytt par som venter på meg, et ubrukt par som bare er mitt, mine sko, og alle er forskjellige. Det tror jeg hadde gitt meg den samme følelsen som med Pocahontas dukken. Jeg kjenner meg allerede liten igjen og føler jeg må lage en avkryssningskalender med hver resterende dag igjen av konkurransen, en dag, et kryss, et steg nærmere!

Så kjære alle sammen, OM det ikke blir meg som er den heldige vinneren, så vet jeg at det er flere der ute som også ville gjort mye for å vinne en slik konkurranse. Nå har jeg gitt dere linken så det er bare å hive seg løs. Jeg håper en av oss vinner, vi er alle verdt 40 PAR MED SKO!

Memory lane

Jeg fant endelig igjen hard disken min med bilder fra langt tilbake. Jeg har lenge leitet etter den for jeg visste at jeg hadde så mye spennende å se på, så mange minner. Så jeg vil dele noen av mine gode minner med dere, men kun noen... cause i never kiss and tell :)

Her er jeg og min kjære venn Christian på Finnegans, på denne tiden jobbet jeg på Hurtigruten og var endelig mønstret av, så jeg storkoste meg da jeg endelig fikk en kald øl i glasset. 3 uker på og 3 uker av er relativt grei arbeidstid, men man savner det sosiale.

Og når vi er inne på dette med Hurtigruten og det sosiale, så glemte jeg jo helt å understreke at det blir hva man gjør det til. Jeg husker ikke helt 100% hva det var Mister Egil skulle kle meg ut som her, men jeg lurer på om det var en form for brud ifra 1800-tallet. Ett av mange kostymer.

Jeg glemmer aldri den gangen vi hadde øvelse langt oppi nord og jeg meldte meg frivilig til å ligge ute i isvannet for å bli "reddet" av de staute matrosene. Det ingen visste var at den ene hansken min var lekk, og det merkes godt når man ligger i et vann med isflak i seg for det er så kaldt.

Det var IKKE en blid pike de dro opp i båten.

Så var det Yvonne sitt surprise party. Etter mye planlegging med moren fant vi ut av at vi skulle plukke henne opp hos typen med bind for øynene så klart. Hun visste ikke hvem som kjørte, eller hvem som var i bilen overhodet. Det innebar mye trusler og ord man ikke nevner her, men alt i alt så ble det hele vellykket og vi koste oss alle mann. Bra oppmøte og nok Bailys til alle.

Så var det min 20-års dag. Jeg var så fyllesyk som jeg aldri hadde vært og der stod min mor på døren klokken 10 om morningen for jeg skulle til frisøren, så til sminkøren for så å pynte meg. Første overraskelsen møtte jeg på i byn, da hadde mamma fått en venninne ifra barndommen til å besøke meg i Bergen. Så der satt jeg med sminkekosten innpå øyet og så glitter alle veier da kjære Hanna dukket opp, det var veldig koselig.

Videre skulle vi på Brunello vin og bar for å spise oster og drikke vin hvor Egil satt og ventet på meg, altså overraskelse nummer to.

Da jeg trodde kvelden var over og priste herren halleluja for jeg skulle hjem og legge meg, var det kun for å legge ifra meg baggen for så å få bind for øynene for så å på nytt bli fraktet til et mystisk sted hvor alle vennene mine stod klare og ventet på meg.

Nå høres jeg utakknemlig ut her, men det var jeg ikke. Var en helt fantastisk dag og jeg kunne ikke vært mer takknemlig, men jeg skjøt meg selv i foten da jeg valgte å gå ut dagen før bursdagen min, så det gjør jeg aldri igjen om noen vil lage ny surprise fest til meg.

*hint hint* ;)

Jeg hadde en såkalt "snobbe" periode, så kjære Rebecca og Yvonne ble mer enn gladelig nok med meg inn på Peak Store bare for å kle seg ut som en kjerring og gjøre narr av meg. Det jeg ikke helt vet er om de vet at jeg tok bilder ifra denne seansen, hihi...

Så var det den gangen jeg, mamma og min bror Robin reiste til Geilo og forbi for å sove i lavo i ingenmannsland. Det jeg ikke hadde trodd var at det skulle dukke opp en fyr inni skogen med en Boa slange rundt halsen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde fullført den ene vinflasken jeg skulle ha hele uken før dette bildet ble tatt. For det første bildet så IKKE slik ut!

Det bildet her kan nesten ikke forklares, men om jeg sier det må dere love å ikke si det til min far. Du kjønner, jeg hadde bursdagsfest i huset hannes da han var bortreist. Til mitt forsvar var det en liiiiten fest med kun de nærmeste og vi oppførte oss veldig fint(som du ser på bildet).

Men jeg vil nå påstå at jeg og Christine avsluttet denne kvelden med stil, så vi tok med oss snowboardet ut i hagen (der det ikke var snø) og stod på snowboard i anført antrekk. Viva las Salhus.

Dette var en mild start på memory lane, jeg har fortsatt masse bilder å bla gjenneom så stay tuned, its gonna be awsome!

Slutt på latskapen!!

Ok da er det nok sofasitting og tv-titting i denne stuen!

Fra og med imorgen er jeg på an igjen med trening, jeg skal gå på fjellet og trene styrke i studio. Ingen vei tilbake for nå skriver jeg det på selveste bloggen og da kan jeg jo ikke "ikke"gjøre det.

Sannheten er vel egentlig at jeg gleder meg, jeg har tenkt på det lenge at nå må jeg komme igang igjen. Og som så mange andre har jeg dratt det ut leeeenge i håp om at rumpe og lår skulle stramme seg opp av seg selv. Med tiden må man se seg selv i øynene og innse at det ikke skjer. Du er din egen herre og du styrer ditt eget liv, din egen kropp og aller mest din egen tankegang. Det er du selv som avgjør hvordan du vil ha det i hverdagen din.

Jeg har vært så heldig og fått tildelt mye kunnskap de siste månedene om personlig utvikling og bra coaching om hvordan man tar avgjørelser i livet og holder seg til dem for å oppnå suksess uansett hva i livet. Jeg lærte nylig om de 4 livsreglene. De er helt fantastiske og du kan putte dem inn hvor du vil i livet ditt. En tankegang som er så enkel at de fleste mest sannsynlig aldri har tenkt på det. Jeg skal avsløre dem her:

1. Feels good is good

2. Feels bad is good

3. Feels god is bad

4. Feels bad is bad

Målet mitt er foreksempel nå å få regel nummer 2 til å bli regel nummer 1 for meg når det kommer til trening. Det føles så utrolig bad akkurat nå, det å skulle reise seg og gå ut for å trene. Men det er jo ikke annet en bra for meg og helsen min.

Med tiden nå når jeg kommer igang for fullt kommer det bare til å føles bedre og bedre i tillegg til at det fortsatt vil være bra for meg!

Jeg skal oppdatere jevnlig om hvordan dette går, mest for meg selv, for ved å gjøre det legger jeg det lille ekstra presset på meg som gjør at jeg vil presse meg det lille ekstra hver eneste dag!

Jeg begynte som nummer 1, er nå nummer 2 og målet er nummer 3!

Hovedmål: Gå ned 10 kg

Delmål: Gå effektivt minimum 1 time hver dag samt enkel styrketrening som:

- knebøy 3 x 15

- sittups 3 x 15

- armhevinger 3x 15

Ønsk meg lykke til, ikke at jeg trenger det :)

Trippel Nytelse

Lenge, lenge, lenge siden jeg fikk skrevet et ordentlig blogg innlegg nå altså!

Fy skamme seg Ann-Mari....

Jeg har hatt en veldig artig kveld hos min mor idag og tenkte å fortelle litt om den.

Det som skjedde var da at jeg gikk tom for røyk og gjorde meg klar til forhandling med ho kjære mor. Jeg visste jeg stillte sterkt, jeg hadde tross alt en Troika! En Troika!, kan du spørre? Ja jeg hadde en Troika.... På kvinnen sin side i denne familien kan du sammenligne Troika med penger. Det er alt vi begjærer og virkelig ikke kunne levd uten. Det er jo tross alt trippel nytelse!!

Jeg la fram situasjonen for henne og hun skulle til å snu seg rundt og bare fnyse av meg, det var inntil hun så Troikaen...

Brått snudde hun seg mot meg igjen og smilte var stort mens hun håpefullt strakte armene mot sjokoladen. Jeg trakk den mot meg, ristet på fingen og sa neineinei... Dette er en forhandling. Hun så på meg med et skarpt blikk, hun visste hva jeg var ute etter, nemlig røyken!

Det var greit, hun ga seg fortere enn jeg hadde trodd, eller det vil si... Sjokoladen skulle jo deles likt vel og merke. Ok svarte jeg lett mens jeg fant fram kniven og skulle til å dele sjokoladen i to i det ordet ,STOOOOPP... klirret gjennom rommet. Det var mamma... FINN FRAM MÅLEBÅNDET, beordret hun meg idet hun la kniven vekk og tok brillene på, "dette skal gjøres nøyaktig" sa hun med alvorens blikk rettet mot kun en ting, nemlig sjokoladen!

En skulle jo tro at dette var en enkel sak, men det viste det seg til at det ikke var. Skulle vi dele den vannrett eller skulle vi dele den loddrett? Skulle vi dele den med kniv eller skulle vi dele den med saks? Mange viktige spørsmål svirret gjennom hodet der vi stod frustrerte og higen på Troika begge to. Det dro faktisk sånn ut at vi måtte ta en pause.

Da vi omsider kom tilbake lå Troikaen der fortsatt og ventet på sin skjebne. Vi bestemte oss omsider for å gjøre det brutalt og enkelt, vi målte opp nok en gang, riktignok vannrett, og lot til slutt kniven ta den siste delen med å dele opp sjokoladen. Det føltes godt å endelig være ferdig, det gjorde nærmest vondt å la Troikaen ligge der i all den tiden, helt alene og uviss om hvem som skulle ha hva! Men vi klarte det til slutt og rettferdig ble det for begge parter.

Så da kan man avslutte med å spørre seg selv.. hva er egentlig konklusjonen i denne historien? Jo ta ALLTID med dobbelt opp av sjokolade om du skal besøke min mor!

Ha en fin kveld alle mann alle :)

Take good care

Personlig utvikling

Har fått en særdeles stor interesse for personlig utvikling for tiden. Jeg har lesten del bøker og ser minst en video hver dag for å minne meg selv på at det er meg selv som bestemmer hvem som kjører bilen hver dag. At det er jeg som bestemmer om jeg skal svinge til venstre eller høyre, være glad eller trist.

På jobben ble jeg introdusert for den mannen her og han er bare helt fantastisk. Håper dere som meg kan få en liten tankevekker av å se på ham snakke om suksess i livet.

Ha en strålende kveld, jeg lener meg tilbake i sofaen for å se Twilight og spise is :)

Innlegg nummer etthundrede!

Vi er alle forskjellige, takk for det. Ting man gjør eller opplever gjennom livet fører til at man tar det med seg videre, følelser og meninger som vil henge igjen og deretter resultere til at du blir den du er. En ting er sikkert, jo eldre man blir jo vanskeligere blir man å forandre.

Jeg ser på forhold rundt meg på privatfronten og i media. Hvor rart det er tenker jeg.... det er så rart at noen mennesker klarer å holde sammen hele livet mens noen ikke klarer det. Hva er det som gjør det? Hva er det som forandrer seg ifra den dagen dere møttes og løp rundt i engen mens dere leide hender og ikke enset annet enn kun dere selv sammen, til den dagen dere ikke orker hverandres nærvær og slipper hverandres hender for å se hver sin vei og forsvinne fra hverandre?

Er det rett og slett det at man ikke er flinke nok med tiden til å ta vare på hverandre, at man begynner å ta hverandre for gitt? At man glemmer å gi hverandre den hade klemmen, se hverandre inn i øynene og minne hverandre på at dere fortsatt elsker hverandre og vil være der for hverandre uansett hva?

Jeg så den serien som går på tv2 i går, medium heter den. Kort fortalt handler den om en dame som er synsk og kan se en del ting som ikke alle andre kan.

I gårsdagens episode kunne hun se et tegn i pannen til folk, og der fantes kun en person til med det samme tegnet. Det indikerte at akkurat disse to menneskene passet sammen og de ville holde ut resten av livet sammen. Hadde vært veldig greit om det var sånn for oss i virkeligheten, så slipper man å kaste vekk unødvendig tid på voksing av huihui og retting av hår, tid og penger osv...

Det er jo sånn at den dagen man virkelig tar steget og faktisk gifter seg med hverandre, så lover man jo faktisk hverandre å være sammen på både godt og vondt! Men hvor går da grensen?

Om den ene begynner å slå, er ikke det da god nok grunn til å gå fra hverandre? Eller bør man prøve videre uansett hva?

Og hva om man ikke minner hverandre på at at man elsker hverandre, hva da?

Poenget mitt er vel egentlig, hvor går grensen?

Noe man ofte høre en si er at man jobber så mye og er så sliten hele tiden. Ok helt greit det er LOV å være sliten. Men er det likevel da god nok grunn til å ikke minne på den andre parten at selv om du er sliten så er du der fortsatt og du elsker han/henne ikke mindre av den grunn?

Jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg trenger mye oppmerksomhet i et forhold. Jeg snakker ikke om å holde meg i hånden mens jeg sitter på do, men en bekreftelse. En bekreftelse på at jeg fortsatt er sexy, spesielt etter å ha fått barn, og en bekreftelse på at jeg blir satt pris på i forholdet.

Får jeg derimot ikke den oppmerksomheten jeg trenger kommer klørne ut, kvinner flest eller hva?:)

Jeg blir egentlig innerst inni meg veldig lei meg og såret, begynner å tvile på meg selv og lure på hva jeg gjør gale. Dette kombinert med min aller største svakhet er jo ikke akkurat det jeg vil kalle en god drink.

Min største svakhet er å vise alle følelser med sinne, det har bare blitt sånn. Jeg vet ikke hvor det begynte og jeg vet ikke om jeg klarer å slutte med det. Det er en veldig dum ting som jeg har desverre. Da sitter jo ofte andre parten og lurer på hva som feiler meg sikkert.

Det er jo alltid så lett å sitte etterpå og tenke på alt gale man har sagt eller gjort, men det er alltid etterpå. Hvorfor kan ikke jeg ha et program inni hodet mitt som sier: Ann-Mari det der kan du ikke si eller gjøre, gjør heller sånn...

Da hadde livet vært enklere gitt!

Nå har jeg lært en ting i livet da... alle har følelser, men det er så utrolig forskjellig hvordan man viser dem eller finner en løsning på problemer. Jeg bare sier det, IKKE GJØR SOM MEG! Ikke sett deg i en krok med armene i kryss og bittet sammen mens du roper JEG VIL HA LOFF!! Du kommer ingen vei....

Det finnes ingen formel eller metode. Du lærer ved å gi- ved å være oppmerksom og gjøre det du derved oppdager at du må gjøre.

Aldous Huxley

Kjønnsroller

Jeg satt her om dagen og tittet på Jonah der han satt med alle bilene sine og lekte så fint. Det fikk meg til å tenke på dette med oppvekst og tilrettelegging. Hvorfor er det da egentlig sånn at jenter skal helst leke med dukker og gutter helst med biler?

Jeg tror at dette er en tradisjon som ble startet for mange, mange, mange år siden. At jentene skulle forberede seg til å bli mor, mens mannen skulle forberede seg til å ta seg av familien. Selvfølgelig ligger det nok noe i bildet med at det faller mer naturlig for jenter enn for gutter dette med omsorgsfølelsen. Det er jo tross alt kvinnen som blir født med en livmor og på et visst tidspunkt faktisk skal gå gravid for så å føde et barn selv.

Men jeg klarer ikke slutte å tenke på dette med hvordan vi tilrettelegger fargen rosa og dukker for jenten ifra den dagen det blir født. Enn med guttene som vi omringer i blått eller grønt, og med en hel haug av biler og Lego. Det er jo ikke rart at det er dette de blir å ha interesse for videre når det er sånn vi legger det opp rundt dem.

Fant denne artikkelen på nettet:

http://www.nrk.no/programmer/tv/kos_og_kaos/1.3603431

Nå skal ikke jeg sitte her og bruke resten av kvelden på å kverulere rundt dette med kjønnsroller i samfunnet. Men er jeg den eneste som stiller et spørsmålstegn til dette temaet?

Ha en fin kveld, jeg for min del skal lene meg tilbake og slappe av en liten stund. Forhåpentligvis vil jeg klare å manne meg opp til å kanskje bytte sengetrekk på sengen og legge sammen noen klær før jeg legger meg?! :)

helg du gode helg

Da var nok en uke unnagjort og det er endelig helg!

Jonah vekket meg som vanlig med et smil og vi gikk ned i stuen for å laffe på sofaen med god frokost og se High school musical på Disney Channel. Jonah er jo så glad i musikk så han danset rundt seg selv i stuen og måtte inni mellom ta en liten pause for å kose litt med pusen.

Vi har Tiffany på besøk i to hele uker mens oldemoren er på ferie i det varmere land. Det synes jo Jonah er kjempe kjekt. Bare Tiffany prøver å vaske potene sine eller strekker seg litt på gulvet, begynner Jonah å skratt le, det er så morsomt synes han.

Det må jo være rart for et lite barn dette med å oppleve dyr. Det er jo noen rare vesener som beveger seg rundt ham som han aldri har sett maken på før.

Uansett....

Han ble så utslitt av all dansingen så nå ligger han og hviler i sengen sin og lader opp ny energi så vi kan gå ut i det fine været og leke etterpå. Fikk et lite tips om en video sjappe som har gått konkurs så de skal selge ut masse dvd`er til en veldig billig penge. Så vi må selvsagt ta turen opp der og se hva spennende de har å by på :)

Ønsker alle en riktig god helg, håper dere alle får kost dere i det fine været!