I flere uker har det gått sykdom her i hjemmet. Jeg begynner så smått og angre på å ha tatt Jonah inn i barnehagen.
Jeg savner tiden vi hadde sammen hjemme, alene....
Vi sov sammen, spiste sammen, lo sammen og visste alt om hverandre bare ved å se på hverandre. En grimase, ett gjøremål! Jeg visste alltid hva han ville.
Nå har det gått ifra at jeg kan beskytte ham mot alt til at vi er syk, demonstrerer, vil ikke ha all mat lengre og vi vet nøyaktig hvor vi skal trykke for å bli løftet opp og brelet med.
Han kommer ikke bort for kos om ikke jeg har noe han vil ha, som fjernkontrollen eller en mobil. Det er det kjekkeste han vet, det elektroniske. Før var det en rangle!
Til å begynne med var det Jonah som fikk gjennomgå. Det var alt ifra sprukken trommehinne til øyebetennelse, høy feber og forkjølelse. Han fikk til og med astma stakkars gutten.
Mitt oppi alt dette ble både jeg og faren smittet, men heldigvis for faren har han litt sterkere immunforsvar enn meg.
Så var det min tur, innlagt på sykehus 2 ganger på under 1 mnd. for samme teite tingen, halsen. Først en byll på høyre side, så en byll på venstre side.
Men det er ikke det jeg vil skrive om.....
I løpet av den tiden jeg har vært syk så har jeg ikke fått sett noe særlig til gutten min. Da jeg var innlagt var det som om han var redd meg, noe jeg kan forstå siden jeg sikkert ikke var helt gjennkjennelig der jeg lå. Og ikke minst kunne han nok sense at jeg ikke var helt meg selv.
Da jeg endelig kom meg hjem og kunne få være rundt familien og slappe av, så gikk ikke det helt etter planen heller. Eivind måtte jobbe og jeg var ikke i stand til å ta meg av Jonah alene, så da måtte min kjære familie trå til og hjelpe meg med ham.
Det ble med en natta suss da han kom inn døren og et hallo på morningen før han dro.
Jeg gleder meg til å bli frisk, sette meg på gulvet med ham, lese en bok eller bare sitte der og la ham vise meg alle de gøye lekene sine.
Jeg gleder meg til vi får ny snø så vi kan ta på oss varme klær og gå ut for å ake. Jonah fikk nytt akebrett til jul og det bare elsker han av hele sitt hjerte. Bare han ser akebrettet så tar han til å le, det gjør meg også veldig glad.
Jeg gleder meg til å synge sanger med ham, holde rundt ham og kysse ham vilt nøyaktig så mange ganger han lar meg.
Jeg gleder meg......
uff, nå må du snart bli kvitt alle disse basseluskene :( nathaniel savner deg og jonah og han har bursdag snart så da mååå dere være frisk så dere får feiret den store 1årsd dagen hans! :)
SvarSlettgod bedring snuppa mi <3
Så fin blogg du har! Så skriver du så fint! Jeg forstår de følelsene du skriver om her. Orker ikke tanken på den dagen Maria skal i barnehagen. Nyter tiden hjemme nå og det er litt uvirkelig at en dag skal jeg tilbake i jobb :)!
SvarSlettHåper dere blir frisk snart alle sammen!
Godt nyttår!
Klem fra Lene (som er sammen med Darie ;)
Therese : Vi savner nathaniel så mye nå, føler jeg går glipp av alt som skjer. Men jeg følger med på blogg og ser på bilder og er bare kjempestolt av hele gutten <3
SvarSlettLene: Tusen takk for fine ord. Godt å høre at folk faktisk liker det jeg skriver :)
Tanken på å gå tilbake i jobb er vel like uvirkelig som tanken på at man faktisk skal få et barn. Jeg tenker på da jeg gikk gravid og syntes det hele bare var helt uvirkelig, helt til han lå der i armene mine:) Men alt har en overgang, og det positive med å ta barnet i bhg er jo at de lærer så mye mer. Bare på den korte tiden han har vært der er det skjedd noe nytt hver dag, et nytt ord, eller en ny fakt. Akkurat som en julekalender, kjempe spennende :)
Godt nyttår til dere og begge(hilse Darie også Lene) og en stor god klem.