Shape up!

Mandag som var dro jeg og min søster på sats shape up time. Utrolig deilig time, man kjenner det virkelig godt i hele kroppen at man faktisk har vært og trent. Så overivrige meg gikk rett i skranken på vei hjem og booket meg til en sats dance time dagen etter.

Tirsdagen kom og jeg skulle til å reise meg opp fra sengen for så å kle på meg treningstøyet klar for innsats, eller ikke... Det var så vidt jeg kom meg opp av sengen. Jeg hadde vondt på steder jeg ikke visste man kunne ha vondt en gang. Snakk om tidenes gangsperr i kroppen.

Men trene skulle jeg uansett hva, en kan ikke melde seg på en time og ikke møte opp, det hadde blitt for flaut tenkte jeg. Så jeg krøp opp til bilen i håp om at kroppen skulle mykne litt opp, det gjorde den ikke. Så jeg gikk videre til reserveplanen min om at kroppen skulle mykne opp litt under oppvarmingen. Den ideen var det min far som satt meg på. Jeg kom til å huske en gang jeg hadde sinnsykt med gangsperr og orket ingenting, da sa han til meg: pøh, det eneste som hjelper er å få kroppen i bevegelse.

Han dukker stadig opp i hodet mitt, som en sersjant med sine sterke krav og enkle meninger. Der finnes ingen andre løsninger, man bør gjøre som han sier, så går det deg best!

Timen begynte og jeg prøvde å henge med. Dette var aller første gang jeg var med på en sats dance time, så jeg var veldig spent på hva dette egentlig var for noe. Min kjære søster var også med idag for å teste dette ut, og det skal være sagt at hun er i mye bedre form enn meg!

Jeg har ingen planer om å legge ut bilde av oss i action, men jeg vil veldig gjerne prøve å forklare hvordan vi så ut der inne:

Vi stilte oss helt bakerst idag for å få litt oversikt. Begge er like høy, hun er en str. S og jeg en str. L. Selv om vi stod med 5 m. mellomrom klarte vi å snurre i hverandre stadig vekk. Jeg var helt ødelagt i kroppen så jeg ga ikke 100% idag, litt slappe bevegelser og da vi skulle ned i knebøy kom jeg meg aldri opp igjen.

Min søster var sprut rød i fjeset med et blikk som lignet en jaget rev ute på tur med et dusin hunder etter seg. Det var så jeg måtte le litt innimellom, men vi ble vel begge enig om at vi ikke skulle på en dance time til. Det var i grunnen en veldig kjedelig time for oss.

Så her sitter jeg på en Onsdag absolutt helt ødelagt. Vondt ble verre og jeg tror ikke jeg skal trene på et par dager. Den største utfordringen min idag blir å kunne løfte Jonah rundt! Det føles som om brystkassen skal dette av hver gang jeg bøyer meg ned for å løfte ham opp. Men det gjør ikke ham noe, hver gang jeg bøyer meg ned må jeg lage noen voldsomme grimaser for å holde ut, dette synes selvfølgelig Jonah er det vittigste han har sett noen gang, så han ler godt av meg.

Jeg satser på ny innsats til fredagen seinest. Kunne egentlig tenkt meg å gå og bade med Jonah, men det er fysisk umulig å gå alene med ham i garderoben etterpå. Alt er greit når han får plaske i bassenget, det er idet du tar ham opp fra bassenget hysteriet begynner! En ting er å spyle ham i dusjen, men så var det meg da. Ingen steder å sette ham fra meg, og om jeg gjør et forsøk på å legge ham ned så er det hysteri til de tusen. Nei for han skal opp og av gårde ut i bassenget igjen og jeg er den største dusten på jord som tok ham opp av bassenget.

Jeg går som regel tidlig om morningen for å trene, da er det som oftest kun pensjonister til stede og jeg kan slå meg litt løs. Mange tror at de eldre elsker små barn, men det er kun fasade skal jeg si deg. Om blikk kunne drept da jeg stod i garderoben med lille Jonah hadde jeg vært død for lengst. De så å si fnyste av meg og marsjerte med nesen så høyt til værs at det var like før de krasjet i døren. Hadde det vært meg som stod i garderoben og noen trengte hjelp hadde jeg tilbudt dem hjelp isteden for å bare sende illsinte blikk. Hmpf, og de sier ungdommer til dags? apropos det..

Forrige uke var jeg og min samboer og trente. Vi bestemte oss for å stoppe på Meny på nestun for å kjøpe en salat. Der stod det noen lekre biler stilt opp på pareringsplassen( Lexus, mercedes osv..) Innimellom bilene stod pensjonistforeningen og skrøt over bilene sine, den ene var nyere enn den andre eller renere enn den andre! Da måtte jeg virkelig holde på latteren. Hva er forskjellen på å ha biltreff hvor man viser fram en skikkelig bra motor på en skikkelig stygg bil mot et biltreff hvor utseende har alt å si?

Nei nå skal jeg og Jonah ta en velfortjent powernap på sofaen etter timer med Drømmehagen på nett- tv. Utrolig bra serie for bebiser må jeg si. Jonah oppriktig elsket det, så det er virkelig å anbefale for andre småbarnsforeldre der ute :)