En stakkars svenske

Idag var jeg og spiste sushi med 2 tidligere kolleger av meg. Jeg har fått helt kick på sushi for tiden, så dette er 2 gang på 1 uke jeg har vært og spist sushi.

Vi skulle egentlig gå på Red Sun, men de var stengt, så vi gikk opp på Sumo ved BT hjørnet isteden. Da vi kom inn på Sumo ble vi møtt av en sur svensk jente som så først på barnevognene, vi var to, og så på oss. Man kunne se at hennes første tanker da hun så oss var: Å nei der er de j***a barnevognene igjen.

Vi fikk beskjed om å bare sette oss et sted der det passet, det ville bli trangt men det fikk gå sa hun. Vi måtte selv vaske av bordet for hun kom seg ikke mellom barnevognene sa hun, hm god plass her!

Etter hvert som maten kom måtte vi selv be om alt tilbehør som det egentlig er en selvfølge at følger med som feks: bestikk og skåler til å helle soyasausen i. Vi måtte be henne om samme ting 3 ganger før hun skjønte at vi faktisk alle ville ha bestikk å spise med og den forbaska skålen til å dyppe sushi bitene i da hun plutselig sa: her nå får det være nok!

Jeg tror vi alle ble med det første satt litt ut av denne kommentaren før vi fikk tenkt oss litt om og kjente at vi egentlig ble ganske forbanna.

Jeg tenker, hva var det egentlig som gikk av denne jenta? Var hun lei seg eller bekymret for noe som skjedde i privatlivet hennes? Er det slutt med typen? Var du kanskje på byen i går og tok den ene ølen for mye da venninnen din sa nei, eller er du bare rett og slett helt service dust og totalt uvitende?

Det er jo alltid en grunn til hvorfor en gjør noe eller oppfører seg alt etter. Så jeg valgte å lage min egen historie om denne stakkarslige jenta fra Sverige som klarte å gå seg vill i Bergen by.

Det hele er egentlig ganske trist! Det begynte for sånn ca. 1 år siden, hun var en ganske flink elev på en av Sveriges beste vidergående skoler innen media og kommunikasjon.

Emma, jeg har bestemt at hun skal hete Emma, var ute en kveld med venninnene sine for å feire nok en bra innlevering da hun møtte Erik for første gang.

Erik var på studenttur med klassen ifra Bergen, og de var selv ute for å feire den kvelden. Man kan vel si at det var kjærlighet med første blikk og akkurat som på film så førte det ene til det andre.

Erik og Emma bestemte seg for å ikke gi hverandre opp tross alt avstanden, Erik kom ofte å besøkte henne og båndet mellom dem ble bare tettere og tettere.

Til slutt klarte ikke Erik avstanden lengre, han ga Emma et ultimatum: Flytt til Bergen eller vi gjør det slutt!

Emma stakkars var blitt blindet av kjærligheten, så hun pakket bagen og ga opp hele livet sitt i Sverige, samt karrière og venner for å kunne være med Erik.

Ting gikk bra, de bodde i kjelleren til Erik sine foreldre, han gikk på skole mens Emma måtte søke seg jobb. Det var slik hun havnet på Sumo.

De første ukene gikk alt fint, men så begynte Erik å merke at han savnet Emma. Han selv gikk jo på skolen mellom 8 og 4, mens da han kom hjem fra skolen begynte gjerne Emma på jobb. Så det var jo ikke så ofte dem fikk tid til hverandre. Erik ga Emma et nytt ultimatum: Si opp jobben din eller reis hjem til Sverige!

Så det er rett og slett der stakkars Emma er nå. Det er dette som er årsaken til hennes utrolig dårlige humør og uforskammede kommentarer mot gjestene sine. Jeg bare håper for Emma sin del at hun velger å reise hjem igjen til Sverige og ta opp igjen skolen og starte på nytt igjen. Ingen jente som må la en gutt behandle seg på den måten, ingen god kjæreste stiller ultimatum i et forhold uten å konversere med partneren sin om eventuelle løsninger først!

Emma, lykke til, jeg heier på deg.

Men ellers var maten kjempegod og resten av dagen tilbrakte vi på Ikea og Barnas hus. Er kjempe salg på ull til barn der, så mangler du ull i skuffen, må du løpe og kjøpe:)

Nå skal jeg legge meg i sengen som står mitt på stuegulvet, siden sofaen våres ble hentet av sine nye eiere idag. (Vi har solgt den siden vi skal flytte og ønsker å kjøpe ny)

Jeg gleder meg allerede til å stå opp imorgen og få oppleve masse nytt og spennende, hvem vet, kanskje jeg tar en tur opp til Emma imorgen og hører om hun har det bra...