onsdag 1. september 2010

Tilbake til jobb...


Jeg og Eivind har gjort det slik at han deler opp permisjonstiden sin i min permisjonstid. En uke her, to uker der og nå til slutt skal han ha en hel måned hjemme med Jonah.
Så da måtte jo den jenten her komme seg i arbeid, og det passet jo i grunn veldig greit for i det samme jeg trengte arbeid trengte en venninne en ansatt i skobutikken sin...
Så jeg koser meg om dagene i ett lass med sko. Pumps, Converse, Kawasaki, Gabor, Rieker osv... Hver eneste dag før jeg går på jobb er det lagt inn 10 minutter med meditasjon før jeg forlater hjemmet(etter krav ifra sjefen), så jeg klarer å gå gjennom dagen uten å kjøpe opp absolutt alle skoene!

De første dagene var vanskelig, det er ny årstid og ny kolleksjon som kommer inn og jeg klør i fingrene som det aldri har klødd før.
Men det er også en deilig følelse å komme på jobb for tiden. Hver enseste dag (nesten) kommer det inn nye varer som må pakkes opp, og jeg får igjen den følelsen jeg hadde da jeg var liten og gledet meg sånn fram til julaften, så kom jo dagen og du fikk pakke opp alle pakkesangene... Sånn er det nå og, jeg gleder meg til å stå opp for å gå på jobb og pakke opp alle pakkesangen(til butikken vel og merke). For hver eneste leveranse hopper hjertet og fingrene klør etter å få åpne esken så jeg kan få se hvilken sko det er, for så å sette dem i hyllen.

Jo mer jeg skriver her jo mer merker jeg at jeg kanskje burde fått hjelp og kanskje jeg bør innse at jeg har en sko fetisj(er det sånn det skrives?)? Hmm.... Men det har jo alltid vært sånn, det er ikke første gang jeg jobber i en sko butikk. Da jeg gikk på vidergående jobbet jeg for DinSko. Men det er jo som ild og vann, to helt forskjellige butikker. Der jeg jobber nå er det kvalitet blandet med kvantitet, DinSko på den tiden var så å si bare kvantitet. Og nå er det ikke akkurat bare et merke å forholde seg til, nei her strømmer det inn fra alle sko designeres hjørner og blikket mitt svirrer i alle retninger. For ikke å snakke om lysten til å lære, det er jo et helt eget fag dette med sko... Om kinnet, gummien, plastikken, hælen, hvert individe merke og historien om skoen osv.... Det er som å lære seg om vin, druene, lagringen og opprinnelsen....

For ikke å skryte på oss servicen som vi yter. Det er ikke mange butikker jeg har vært inni hvor en ansatt faktisk har kommet bort og spurt om jeg har trengt hjelp og/eller hva jeg er ute etter! Tenk deg om, hvor ofte er det du går inni en butikk og bli ytt god service til? Hvor de faktisk viser interesse i deg som kunde uten å te seg som en grisk selger som bare skal ha og ha av lommeboken din?

Nei huff, jeg koser meg jeg, så alle sammen, dere er hjertelig velkommen ut til Skoringen på Øyrane Torg:)

Og p.s i helgene pleier de å sette opp hoppe slott!!!!!! :):):)

søndag 22. august 2010

Praha tur/ retur..




Da har jeg vært i Praha og kost meg ilag med kjæresten i hele 5 dager. Jeg vil gjerne fortelle dere alt om turen ifra topp til tå, men jeg tror jeg heller deler den opp og tar kategori for kategori:)

Å dra ifra Jonah:
Tanken på å reise ifra Jonah var egentlig utenkelig helt ifra begynnelsen av, han har jo vært på overnattings-besøk før, men det har jo kun vært for 1 natt! Nå var det plutselig snakk om 5 netter.. Denne gangen var det familien til Eivind som skulle passe ham, han har sovet over hos dem før, men som sagt det var kun for 1 natt.
Eivind snakket om turen i flere uker, han gledet seg sånn, jeg prøvde å glede meg like mye, men det var vanskelig for jeg tenkte aller mest på det med å reise ifra Jonah. Som vanlig surret tankene rundt i hodet og jeg tenkte hva om så? Og hva om så? En dårlig uvane..

Men så kom dagen vi skulle dra, og jeg ble overrasket over hvor bra det faktisk gikk, både for meg og for Jonah. Dagene gikk og det begynte å nærme seg hjemreise. Vi pratet sammen hver dag og oppsummerte kort. Jonah var en snill gutt som vanlig og han oppførte seg eksemplarisk samt at jeg klarte å la være å tenke på ham hele tiden :)

Det var veldig rart når jeg tenkte på ham, det var akkurat som da jeg var yngre og ble betatt av en eller annen gutt :) Det var som om jeg nesten glemte hvordan han så ut og hvordan stemmen lød ut, selv om jeg kun hadde vært vekke fra ham 1 dag! Det var rart, jeg hadde helt glemt den følelsen. Men så kom hjemreisen og jeg kom meg ut på Turøy til ham og klemte og susset på ham så mye jeg bare kunne. Selv om han var glad for å se meg så var den grønne leken vi tok med til ham mye mer spennende!

Turen:
Jeg ble syk... Er ikke det bare typisk? Så de 2 første dagene kan jeg nesten ikke huske der jeg svirret i gatene fyllt opp til randen med piller og snørr! Men det bedret seg heldigvis med dagene etter utallige forskjellige kurer.
Kur 1: piller og te
Kur 2: Whisky, the old style
Kur 3: Hvile
Konklusjon: Ingen av dem fungerte 100 %, men whiskyen var best, den løsnet opp!

Tilbake til selve turen...
Eivind hadde arrangert det slik at vi ble hentet på flyplassen av en hyggelig mann ifra hotellet. Og må jeg si... Praha motorveier og sidegater er akkurat noe for meg! Ingen bryr seg om fartsgrensen eller fotovergjengerne, her er det bare å kjøre på!! :)
Vel framme på hotellet ble vi godt tatt imot av en hyggelig kar som viste oss til rommet. Hotellet het Seven Days og lå mitt i sentrum, så vi hadde gå avstand til alt. Det er så deilig når du slipper å tenke på metro baner, taxier og buss.
Vi slappet av litt på hotellet for så gå ut og se oss litt om. Byen var helt nydelig, uansett hvilken gate, hvilket strøk du havnet i så sto der nydelige byggninger opp ifra bakken. Byen er gammel og husene har sitt personlige preg der etter med flotte utskjæringer. Kirkene, borgene og tårnene... Jeg kunne snakket om dem i lange baner, men jeg velger heller å legge med noen bilder og om du ikke har vært der allerede og sett dem selv, så anbefaler jeg deg å reise ned der fortest mulig!


Det var en ting jeg ble veldig skuffet over, språket! Det var ikke en gang 10% som kunne engelsk av dem jeg møtte på. Der fantes nesten ingen form for kommunikasjon i det hele tatt. Jeg måtte peke og dirigere rundt for å prøve å få fram en smule forståelse, så til slutt ga jeg bare opp og begynte å snakke norsk til dem. Det komiske var da at de forstod meg en smule bedre....
Til og med politiet som stod over alt for å verne om turistene kunne nesten ikke engelsk! Hva om jeg ble rundjult og ranet? Hvordan skulle de kunne hjulpet meg om jeg kom løpenede? Hente en kald klut med vann? :/
Men det fikk deg uansett til å føle deg en smule tryggere at de stod rundt deg og våket, til og med på KFC stod halve SWAT teamet til alle døgnets tider med en klubbe i munnen :)

Shoppingen:
Aiaiaia caramba! Ting var 3 ganger billigere enn i Norge og i tillegg kunne du dele prisen på 3 for å komme fram til den norske kronen. Salget var startet og jeg hadde pakket kofferten i kofferten med god plass for nye klær:)
Zara, Mango, Boss, Van Graaf osv... Blikket svirret for hver gate vi havnet i og stien gikk sikk sakk og på tvers. Ecco, Hogl, Geox og et varehus som het Bata = 7 etasjer bare fyllt opp med SKO! Jeg merket det klødde i tærne jeg ville prøve dem alle, men jeg bestemte meg for å eliminere alt du kunne finne i Norge og kun konsentrere meg om det lille xtra :) Det første jeg tenkte da jeg så alle disse sko butikkene med alle merkene samlet hver for seg som Gabor, Geox og Hogl var kunnskap! Jeg ville inn i hver enkelt butikk og la dem fortelle meg om hvert enkelte merke og alt de visste om produktet! Men de kunne jo ikke et ord engelsk og som i alle andre butikker vi gikk inni, så ble de nærmest redd da vi entret butikken og de så vi var turister. Ingen ville hjelpe oss og ingen ville vel egentlig ha oss der, helt utrolig!
Men helt uten hjelp klarte jeg fint å kjøpe sko! Jeg kjøpte 2 par fin sko, 2 par litt finere hverdags sko og 2 par hverdags sko, 2+2+2= 6 par sko! :) Og Eivind fikk 3 par sko, sandaler,Converse og sko fra Zara.

Huff, jeg vil ned igjen til Praha snarest mulig så jeg kan se på alle skoene igjen, det var spesielt en skokjede som het Salamander. De hadde et eget merke, Salamander, samt flere merker somEl naturalista, Gabor osv.. Fantastiske kvaliteter samlet på ett sted til gode priser!

Før vi reiste kjøpte Eivind en reise håndbok til meg hvor det stod litt om shopping og hva slags type butikker du kunne finne. Alt hørtes greit ut, men det var en butikk spesielt som skilte seg ut fra de andre: Retro. De reklamerte med å si de hadde brukte klær ifra 60 tallet fram til idag for en billig penge. Jeg gledet meg vilt til å finne denne butikken og kjøpe alle klærne de hadde :) Men da jeg endelig fant den ble jeg skuffet, riktig nok var det gammelt og brukt som interiør, men kjolene var nye og spinn dyre med en merke lapp som stod Retro på. Eller det vil si... i en mørk krok hang det en kjole eller to som bar preg av retro over seg til en ok penge, for de var faktisk brukt og ifra 60 tallet, jeg kjøpte dem!!! :)

Ellers rett nedenfor hotellet fant jeg et neglestudio, så jeg tok meg 1 time der og fikset neglene mine for 250 norske kroner, jeg flytter til Praha ved første anledning! Kunne ønske det kunne bli ordentlig marked for det her i Norge så jeg kunne gå til favoritt damen min 1 gang i måneden og fikse neglene mine. Nå må jeg reise helt til Praha for å få dem fikset...

Maten:
Hva kan man si? Vi gjorde litt research før vi dro, og et var en ting vi så gå igjen og igjen og det var at anbefalnigene var å IKKE spise tsjekkisk mat! Så vi fulgte det rådet og holdt oss unna den, men vi la merke til at de solgte utrolig mye pølser i Praha. På hvert hjørne stod de og skulle selge svære saftige pølser, så vi tenkte jo at disse måtte smake godt, det så i hvert fall sånn ut... De smakte ufattelig dårlig og var nesten kun fyllt med fett, så vi la dem fra oss i et bosspann!
Ellers fant vi en restaurant som het Como som vi var veldig fornøyd med. Det var fantastisk innredning med flott Live musikk hver kveld og maten smakte som fløte og julaften i ett! Anbefales for alle å prøve den om dere reiser ned der.
Vi ville prøve en av Kina restaurantene, men kom aldri så langt. Rettene så helt fantastiske ut og prisen for en middag lå på rundt 30 norske kroner, gitt vekk!
Vi prøvde noen små lunsjer her og der, maten var ok, men Como ble favoritten. Og uansett hva dere gjør, aldri bestill brød med maten, det smaker som oppblåst papp som blir gjenbrukt for 5 gang.

Ellers var frokosten på hotellet helt ok, det er ingenting som kan måle seg med en norsk hotell frokost... Men det var en interessant vri med panert fisk og blomkål til frokost kombinert med vafler og saft. Mmmm....

Hjemturen:
Aaaa, endelig var dagen her, og vi skulle hjem til Jonah igjen. Det er første gang jeg har gledet meg til å reise hjem igjen ifra ferie. Men samtidig ville jeg bli en dag til, bare for å være sikker på at jeg hadde sett alle sko som var å se på. Flyet gikk tidlig, så vi måtte opp tidlig for å være sikker på å rekke det og frokosten :) På flyplassen fikk vi overvekt selv om vi hadde tatt med en ekstra koffert, så vi måtte kjøpe en kolli xtra, det eneste problemet var at vi ikke hadde enda en koffert med oss.

Men som vanlig klarte denne oppegående jenta her å komme med en løsning! Jeg hadde med en ganske stor håndvæske, og borte i den ene enden av hallen stod det 2 gutter og pakket inn bagasje i folie for folk. Vi løp over og fikk dem til å surre væsken dobbelt opp til det ble en blå liten ball som vi kunne sende med flyet.
Det eneste problemet nå var å få den innskrenkede skranke damen til å ikke ødelegge resten av dagen vår med sitt ufattelig dårlige humør!! Hun kunne minne om en dårlig kopi av en tidligere tysker sekretær med ALT for stram oppsatt hestehale! Men vi smilte fint og takket for oss og løp mot Tax free shoppene.. Selvfølgelig måtte hun komme ens ærend til gaten og kjefte på oss en siste gang bare fordi det var 30 minutter til flyet skulle gå og vi var siste mann til å gå ombord. Jeg svarte henne nesten, men hun var truenes til å sende oss på institusjon, så vi bare himlet med øynene og gikk ombord!

Norge:
Vel hjemme, flyturen gikk helt fint og til og med bagasjen kom vel fram. Er alltid like spent på om den overhodet kommer eller ikke!
Vi løp mot bilen for å hente Jonah og kose oss ilag igjen som en familie.
Turen var vellykket og det ble lettere enn jeg skulle trodd å være så langt vekke ifra Jonah. Men vi trengte å være kjærester igjen og for bare noen dager kun tenke på oss selv:)

Batteri- nivået er fulladet og vi er klare for nye utfordringer i den "normale" norske hverdag! Og vi kommer nok absolutt til å reise til Praha igjen en dag, kansje vi tar med oss Jonah neste gang?:) Vi får se...


søndag 8. august 2010

Svak.no


Oioioi, gårsdagen gikk vel under kategorien: UTSKEIELSE- DAGEN!

Jeg begynte dagen med en deilig skive, på den hadde jeg hvitost, skinke OG smør.
Resten av dagen bestod av følgende:
- Berliner bolle
- Cashew nøtter MED salt
- Totrtilla chips MED ost
- Peanøtter MED nonstop
- Smash
- Tyggegummi-
- KakeR MED is til
- Lasagne MED hvitløksbaguett, salat OG dressing
- +++ masse Pepsi max........

Sikkert noe jeg hr glemt her, jo TYRKISK PEPPER! Men det ble ikke akkurat fulle porsjoner, mer småsmaking på alt jeg ville smake på. Jo forresten, det holdt jeg på med å glemme... Vannmelon og mango spiste jeg også. Mmmm det var så godt med mango igjen, det er jo så godt.


Men, min lille utskeielse dag i går førte til at det var rett på trening i dag morges da jeg våknet. Så jeg velger å håpe og tror, at alt tullet jeg fikk i meg i går nå er vekke fra kroppen :) Hihi...

Nå er det tilbake til grønnsaker og fisk pluss en hel del trening de neste dagene framover, vil jo alltid være trening og sunn mat, men heller litt x-tra denne uken kan man si:)

onsdag 28. juli 2010

Brudekjoler, hjelp!?!?


Jeg og Eivind forlovet oss nyttårsaften 08 til 09, 3 Januar fant vi ut av at jeg var gravid, så timingen kunne i grunn ikke ha vært bedre:)

Så isteden for brullyps- planer ble det bebis planer, noe vi koste oss masse med! Jeg har i etter tid blitt spurt en del om ikke vi snart skal gifte oss? Jeg har alltid sagt at jeg vil vente til etter jeg har fått barn også vente noen år til...
Vel nå har jeg fått verdens nydeligste sønn sammen med Eivind og vi har det så godt sammen alle 3.
Jeg vil fortsatt vente et par år så vi får kommet ordentlig på plass med livet vårt. Hus, jobb osv..
Men spørsmålet har spesielt i det siste kommet opp oftere og oftere, så jeg skal innrømme at det er noe vi har tenkt mer på, men alt tar jo tid. Planlegging, arrangering osv alt som har med et brullup å gjøre. Jeg sier ikke planleggingen er i gang, men jeg har i det minste begynt å se på kjoler, og bare det kan jo ta opp til 10 år om ikke mer.
I all verden så mange kjoler som finnes der ute! Jeg aner ikke opp eller ned.

Jeg trodde jeg ville ha en type tube kjole, men etter å ha sett alle alternativene er jeg blitt veldig usikker. Jeg har liksom bildet i hodet mitt, men jeg klarer ikke å få det på papiret.
Rett bortenfor oss ligger det en gammel gård med et gammelt gårdshus og en helt fantastisk uteplass, med en gang jeg så det ble jeg forelsket med en gang. Det blir som å gifte seg, bare 100 år tilbake i tid, ordentlig bonderomantikk :) Så jeg snakket med Eivind om det, brullyp kombinert med sommer og en liten fest?! Ingenting hadde vært mer deilig enn å bare kunne løpe fritt rundt i gresset og kost seg hele dagen iført drømmekjolen( som jeg enda ikke har funnet ) sammen med familie og gode venner. Hmm ideer, ideer, når skal de komme til livet mon tro? :)

Uansett, jeg satt også i kveld og skikket litt på kjoler og fant 3 kategorier. Det jeg trenger hjelp til er å bestemme meg for hvilken stil som hadde passet meg best???
Så ta en titt på kjolene og gi meg en tilbake melding da, så får vi se hva framtiden bringer :)

Alternativ 1



Alternativ 2


Alternativ 3

tirsdag 27. juli 2010

En fantastisk helg



Jeg vil ikke akkurat putte meg under kategorien: det aktive konsertmedlem.
Men det hender inni mellom at jeg slår til og går på en konsert, denne gangen var det Muse. Jeg maste lenge på Eivind om at jeg VILLE gå på Muse, han ville i grunn han også, men så var det dette med barnevakt på kort varsel en fredags- kveld....
Men heldig var vi, jeg tok en sjanse og ringte en venninne som fra før har hjulpet meg litt med Jonah. Hun kunne passe ham, så det var bare å komme og hente henne. Hjertet mitt hoppet i skyene jeg ble så glad, jeg skulle på Muse. Nå måtte jeg bare få resten av puslespillet til å gå opp.

Hvordan komme seg til byen i tide til konserten uten å måtte ta med seg bilen? Vi tok taxi
Hvor henter jeg billettene? På Narvesen
Hvordan kommer vi oss hjem? Taxi
Hva skal jeg ha på meg? Jeg fant noen klær til slutt, etter å ha endevendt klesskapet
Hvilken sko skal jeg ha til? Det ble noen beige ballerinaer som jeg kjøpte i Danmark
Skal jeg ta med solbrillene eller ikke? Jeg tok dem ikke med
Skal jeg ta meg et glass vin? Det ble en flaske minst

Konserten var helt utrolig bra, jeg og Eivind stod ganske langt bak, men jeg synes det er mye bedre å stå der enn helt framme og bli skubbet fram og tilbake!
Etter konserten gikk vi på Sun Z bar for å treffe flere kjente av oss, og stemningen var på topp.
Hele bryggen var full i folk som kom ifra konserten, det var så folk gikk i gatene og ga blaffen i trafikken, så alle biler, busser og mer stod bom fast midt i folkemengden.

Natten ble lang og jeg har ingen idé om å dele resten av kveldens sprell med dere her på bloggen, men jeg kan si det slik: Det var fantastisk gøy og kvelden ble lang :)

Dagen etter ble det hjemmekos med grilling, ferske reker og soft- is, dette ble min store utskeiings dag! Å som jeg koste meg, salt og sjokolade(hver for seg). jeg hadde glemt hvor godt det var!

Søndagen tilbrakte vi i øygarden og fisket i håp om at det skulle bli nok en grillings med fersk fisk. Nok en gang havnet vi i frysedisken...
Eivind fikk 2 fisk, men de var så små at de ikke hadde holdt forretten en gang. Uansett, det var kjekt å reise ut der for det, selv om det ikke hjalp oss så veldig med middagen :) Men maten ble som alltid fantastisk god, Eivind klarer alltid å lage et ordentlig fest måltid!

Alt i alt, det har vært en fantastisk helg med godt selskap og god mat :)

søndag 18. juli 2010

Skrytedansen!

Jeg må jo bare kaste inn et lite innlegg her med en video av Jonah som shaker til musikken. Jeg skrev et lite innlegg i går senest da jeg skrøt over hvor flink han var til å danse, vel her er beviset.
Onkel Robin og Mopsy kom på besøk til oss idag og da ble det så god stemning at Jonah bare måtte danse litt for dem. Onkel Robin stod for musikken, mens Mopsy danset med.

Se hele videoen, den henger seg opp et par ganger :( Men det er kun fordi jeg pauset under filmingen :(


Så stolt vet dere, han har nok en framtid i dansens verden, hvem vet, kanskje jeg får den lille villaen i Amerika om noen år?
Jeg ser for meg alle kjendis festene og alle de røde løprene jeg skal gå på... Og ikke minst alle de fine kjolene, smykkene og skoene jeg må få for hver anledning. Aaaaa, jeg tror jeg snart må slutte med all den dagdrømmingen:)

lørdag 17. juli 2010

huff og huff!!!



Regn, regn og atter regn!!!!!!
Hvor blir sommeren av? Jeg venter og jeg venter på å kunne stå opp om morningen og bare sette meg på altanen iført slåbrokken med en varm kopp kaffe, for så å bare nyte solen og høre fuglene kvitre.
Men det skjer jo aldri at jeg våkner til en så varm morgen, dagene har vært varme, men den ordentlige sommervarmen slipper ikke til.

Jeg satt i vinter og tenkte for meg selv midt oppi all den kalde snøen, at vi i det minste kunne trøste oss med at sommeren ville bli ordentlig god og varm for oss her i bergen. Men det ser ut til kun å ha vært en ønsketenkning fra min side:(
Sol, sol på himmelen der, hvor er du?

Er lite fristende å ta på seg sommerkjolen og trille på tur med Jonah i den nye sommerhatten hannes som henger så fint på knaggen og venter på å bli brukt når det bare er regn, regn og regn! Det blir mer i nøden å sette seg i bilen for å kjøre hvor en til det skulle være.

Mens jeg sitter her og skriver mitt lille innlegg ser Jonah på barne- tv for første gang, og han elsker det. Han har begynt å danse/ vrikke på rumpen, når han hører musikk. Så det er kjempe underholdene å se på ham der han står og vrikker rundt :)
Kanskje han har en framtid som profesjonell danser for en av de store artistene i Amerika en gang. Så blir han rik og berømt slik at han kan kjøpe et hus til meg og Eivind så vi kan komme og bo med ham i Amerika. Hmmm... det er så mye å velge i, jeg klarer liksom aldri helt å bestemme meg for hva han skal bli når han blir stor! Men jeg har nå noen år til på meg til å bestemme meg. Det eneste kravet Eivind stiller er at han ikke skal bli kokk, ironisk siden han er kokk selv :)

Drypp, drypp og dryppettidrypp...ha en fin dag i regnet videre alle sammen...!