Angsten er en rar ting. Den kan komme snikende inn på deg i en enhver situasjon. Du kan enten være psykisk ustabil og trenge litt ekstra hjelp fra høyere hold, eller du kan ha tatt deg en tur ut på byen kvelden før og ha tatt den ene shotten for mye!
I mitt tilfelle var det den ene shotten for mye. Kvelden begynte bra, skikkelig bra gjeng som samlet seg for vin og ost, noe som viste seg fort å bli shott med litt godt. Men det er vel sånn når man er i godt lag at man ikke alltid kjenner sine egne begrensninger. Alt er veldig kjekt, alle prater, danser og tuller seg. Men jeg tenker når er det man egentlig skal ta hintet på at nok er nok? Er det når man begynner å ha seriøse samtaler med "gode" meninger i eller når man ikke finner venstre skolissen som bye the way er festet i høyre skolissen? ( Altså, du har allerede knøtet den skoen der Ann- Mari) Eller er det når man ikke finner telefonen sin, som du nettopp ga til kjæresten for at han skulle passe på den? Ingen ufordrageligheter, kun barnsligheter!
Jeg har jo også i det siste begynt å leke med tanken på å bli rapper og leve på dette da, det er spesielt etter et glass vin at ideene slår inn. I det siste har jeg satset litt på Lars Vaular sin tralle: rett opp og ned. Men med min egen lille vri: rett inn og ut. Jeg kan selvfølgelig ikke avsløre resten av teksten her siden jeg ikke har fått patent på den enda. Men følg med i framtiden, kanskje det er jeg som står på scenen der en gang med tidenes listelåt!
Jeg er jo da heldigvis et menneske med sterke meninger, dem som med de gode ideene kommer spesielt fram etter et glass vin. Så følger av dette er at jeg våkner opp og finner en venninne sitt ferskvannsperle smykke på badet. Jeg måtte jo selvfølgelig ta opp telefonen og ringe henne for nærmere informasjon. Det viste seg til at jeg hadde gitt henne en liten kjennepreken om jah: det jeg ville prate om den kvelden, så i fredsgave hadde hun bare gitt meg perlesmykket og alt var greit. Smart jente det der. Det er kun vi jenter som virkelig forstår hvor enkelt det er å sno seg unna med noe så enkelt som smykker! Når jeg tenker meg om, er det ikke på film mannen alltid kommer hjem med smykker i siste liten før konen pakker kofferten og forlater ham? Litt tregt til tider altså! Det ligger noe i det tror jeg.
Men tilbake til ordet angst. Hva betyr angst? Eller hvordan ser andre på uttrykket angst?
Jeg hører flere si ofte: å jeg får helt angst, jeg er angsten selv eller du gir meg angst!
Det kan virke som et ord man bruker uten en mening om hva det egentlig betyr.
Så lille journalisten meg har spurt meg litt rundt om og fått følgende definisjoner på ordet angst:
- Den egentlige definisjon er det å være redd eller frykter noe.
- Angst er en sterk indre uro som skaper hindrer for å utfolde seg overfor et eller annet.
- Kaldsvette og uggen mage.
- Lysten til å grave seg ned.
- Nervøs for verden og det rundt seg.
Noen små enkle eksempler på hvordan folk ser på dette med angst. Jeg selv vil si at jeg på lørdagen ville lagt meg klart over på lysten til å grave seg ned. Det går vel egentlig mest under fylleangsten, men nok om den. Den er ikke akkurat noe å skryte av. Tvert imot, jeg bøyer meg i støvet og prøver å finne det vittige i det. Så jeg håper verden der ute tar meg med på en enhver fest og ikke stenger meg ute. Jeg er en ganske så snill, grei og vittig jente med gøyale sprell og noen ganske bra moves til nattens tider.
Takk for meg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar