Da jeg var liten jente bodde vi på Bønes i noen år. Utenfor huset hadde vi en stor hage med dukkehus, sandkasse og blant annet en liten disse.
Jeg husker den dagen som om det var i går. Det var sommer og sol, mamma hadde kjøpt en ny blomster kjole til meg som jeg hadde på meg. Vi skulle inn til byen den dagen for å kikke. Jeg husker den følelsen jeg hadde hver gang vi skulle til byen. Det var spennende og gøy å skulle få reise til byen husker jeg. Og det er jo ingenting som slår bedre an for en liten jente enn det å ha på seg en flunkende ny sommerkjole den ene varme dagen man skal inn til byen for å titte.
Mens jeg ventet på at alle skulle bli ferdig så vi kunne dra, satte jeg meg på dissen og snurret tauet rundt slik at da jeg slapp, roterte hele jeg rundt med dissen. Slik som alle de små gjør.
Det var da jeg hadde snurret meg helt fast vepsen kom og satt seg på skulderen min. Jeg så ham ta brodden ut for å stikke meg. Jeg fikk panikk og gjorde alt jeg kunne for å komme meg løs, men det var for sent. Den mindre intelligente vepsen stakk meg!
Jeg løp opp til mamma og pappa, jeg måtte ta av meg kjolen for så å smøre noe lugubert noe som mamma hadde i medisinskapet på skulderen.
Det hele endte med en vond skulder, vepse- traume og ingen ny sommerkjole på meg da vi dro inn til byen den dagen. Isteden måtte jeg gå med et par svarte shorts og en kjedelig t- skjorte.
I etter tid og årenes lange løp har jeg fått en sterkere og sterkere fobi mot veps. Noen er redd for rotter eller har klaustrofobi, for å ta to eksempler. Mens jeg er livredd for veps.
Jeg husker en gang for ikke mange årene siden jeg var hos min far. Dette var på sen høsten, jeg stod på badet for å fikse meg da en veps plutselig dukket opp ved siden av meg. Jeg fikk jo selvfølgelig panikk og løp ut fra badet. Jeg skal gjøre histrien kort: det endte med at etter en time med bok- kasting og skriking, så knuste jeg den ene lampen og til slutt klarte å drepe den.
Ikke en akkurat blid pappa som kom hjem og fant lampen sin på badet knust. Men jeg gjorde opp for meg og kjøpte ny lampe til ham.
En annen historie er fra da jeg var gravid. Jeg våknet en morgen og fant en veps på armen min. Jeg klarte å komme meg unna før den fikk stukket meg. I det store håp løp jeg inn i stuen og lukket døren. Dette går bra tenkte jeg og satte meg til rette i sofaen for å slappe av. Selvfølgelig var det en veps i stuen også, så jeg røsket med meg puten og teppet og løp inn på badet. Der la jeg meg til rette på bade gulvet og bare ventet på at noen skulle komme og drepe vepsene. Mamma kom til slutt og tok seg av saken heldigvis.
Så til slutt har vi årsaken til at jeg skriver en blogg om min skrekk for veps....
I dag da jeg kom hjem etter en flott dag i min solfylte by Bergen, skulle jeg re om sengen. Selvfølgelig kom det en veps flyvende mot meg så jeg røsket med meg Jonah under armen og løp inn på badet. Heldigvis har jeg en venn som bor rett nedenfor oss, så han kom løpende opp for å hjelpe meg. Selvfølgelig var vepsen forsvunnet borte vekk. Så jeg vil mest sannsynlig ikke få sove så godt i natt. I det minste blir det med et øye åpent!
Men det er tross alt siste natten min her på Nordnes. I morgen flytter vi fra byen ut til Åsane for en liten stund. Så får vi litt tid på oss til å se oss litt om på markedet etter det perfekte hjem.
Om ikke vepsen kommer fram i morgen når leiligheten er tom, så får det være. Da har den sikkert funnet en vei ut i det fri. Håper det for den sin skyld!
En stor takk til vepsen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar