Sleeping responsible beauty

Idag våknet jeg til en liten solstråle som lå så fint ved siden av meg og koste. Det var så deilig å åpne øynene og møte et så fint lite uskyldig og lykkelig fjes som Jonah sitt. Det gjorde at jeg fikk lyst til å hoppe opp av sengen, få mest mulig ut av dagen og bare kose meg. Det var en ordentlig energi bombe, han så kanskje at jeg trengte den. Jeg er ikke akkurat det perfekte A menneske, vil nok heller si ta jeg lener litt over mot B siden ja.

Jeg venter liksom på at jeg skal tippe over på A siden, er det ikke det man gjør når man liksom blir voksen? Jeg ser alle foreldre, tanter osv.. Opp tidlig om morningen, ingen syting og har en fin dag. Mens oss yngre har som oftest litt mer vanskelig for å stå opp, og det er ikke alltid med et smil vi reiser oss fra sengen. Jeg sier vi, for jeg VET at jeg ikke snakker kun for meg selv.

Poenget er: Jeg hadde liksom trodd at jeg skulle bikke over og bli den perfekte mamma og samboer som sto opp om morningen og satt på kaffen til min kjære før han tusslet av gårde til jobb, etter jeg ble mor altså. Men tvert imot! Det er han som står opp tidlig og det er han som lager frokosten, og ofte på sengen. Jeg ligger og sover så lenge jeg kan, om jeg har muligheten så legger jeg Jonah i armkroken og lurer ham med på å sove litt til.

Når jeg tenker meg om, så kan jeg faktisk telle på under en hånd antall ganger jeg har stått opp , tidlig altså, om morningen med et smil og laget frokost til meg og Eivind. Har det egentlig noen gang skjedd?

Ikke noe jeg egentlig er stolt over, men det er den jeg er. Jeg er et B menneske og Eivind er et A menneske. Hadde han sovet lengre om morningene så kunne jeg helt fint ha klart å stå opp for å lage frokost. Men jeg orker ikke stå opp klokken 0700 for å lage frokost på en fridag!

Så er det slik å forstå at jeg må faktisk innstille meg selv på å bli et bedre morgen- menneske? Er det ikke slik det fungerer, at det bare switcher om den dagen du blir stor? Frustrerende, først skal du bli voksen, også må du endre livsstilen din og i tillegg til dette stå opp om morningen med et smil!

Kanskje det er noe med at jeg nå skal bli den trygge personen for Jonah, rett og slett en rolle- modell. Det er jammen mye ansvar som følger med det å bli mor. Det er liksom ikke kun deg det dreier seg om lengre. Alt du gjør kan få følger på en annen måte en før, med det mener jeg at du nå har et barn som observerer deg. Hmm, mye å tenke på, mye å lære. Men jeg begynner nå denne dagen med å pakke oss godt inn for så å gå en tur, også får jeg bare ta tiden til bruk...