En liten tur til København

Nå sitter jeg her siste kvelden i Danmark, og fant endelig litt tid til å skrive et innlegg om min tur til Danmark. Allerede første kvelden hadde jeg lyst å sette meg ned for å skrive, mange inntrykk på kort tid!

Det er meg og mine og et vennepar med deres 2 søte små som bestemte oss for å ta turen til Danmark. Dette er noe vi har gledet oss og sett fram til lenge. Vi alle møttes på Flesland for å ta et lite forspill i taxfreen før de store shopping- gatene i Danmark, nærmere sagt København. For første gang i mitt liv gikk jeg gjennom taxfreen uten å kjøpe hverken røyk, alkohol eller snop. En klapp på skulderen der Ann- Mari, men sånn blir det når man velger å snu om på livsstilen sin. Men det beste av alt var at det var ganske så lett å gå rett gjennom uten å kjøpe alt det unødvendige "skrapet". Det var 2 ting jeg skulle kjøpe, det var rensevann og hudkrem.

Jeg gikk tom for hudkremen allerede et par dager før vi skulle dra, men skulle klare å holde meg til taxfreen slik at jeg kune spandere på meg en ordentlig god krem. Jeg husket rensevannet og kjøpte meg en deilig håndkrem isteden. Jeg glemte hele hudkremen mitt opp i alle dufter og inntrykk. Så her sitter jeg i Danmark med mitt nye rensevann, 3 håndkremer vel og merke, siden jeg tok med meg 2 stykker hjemmenifra, og ingen hudkrem. Så jeg legger min lit på at jeg skal klare å huske det på returen! Jeg fatter ikke hvordan jeg klarte å ende opp med 3 håndkremer, jeg bruker jo så og si nesten aldri håndkrem.

Uansett, det var ikke dette jeg skulle skrive om, tilbake til Danmark...

Flyturen gikk ganske greit med tanke på at det var Jonah sin første flytur. Det var vel mest meg og pappaen som var nervøse.

Vel framme i Danmark begynte den store jakten på barnevognene. Spørsmålene svirret i hodet på meg: Er den like hel? Hva gjør vi om den er ødelagt? Hvorfor er det KUN Norwegian som har en slik talentløs ordning om ingen forsikring på barnevognene? Og sist men ikke minst, hvor er den hersens vognen?

Mitt råd til alle mødre: ikke fly med norwegian så lenge du har barnevogn!

Jeg fant vognen, den var like hel og vi kom oss av gårde ut fra flyplassen. Det var blitt sent og alle barna skulle ha lagt seg for lenge siden, så en spent men sliten gjeng var vi. Vi fant hotellet ganske raskt og kom oss på plass. Vi selv leide en leilighet som hotellet hadde, det er så mye enklere når man har barn og trenger det meste av plass og tilgjengelighet. Kjempefornøyd med det valget, så det anbefaler jeg også for alle barnefamilier om dere får muligheten til det. Bedre plass og finere en et hotel rom til så å si samme prisen!

Første dag og en deilig hotel frokost, nei vent nå litt... Alle de andre nøt en deilig hotel frokost mens jeg tok meg en kopp te og matet Jonah. Jeg hadde selv forsynt meg med en deilig sjokolade shake før jeg gikk ut døren, mmmm smaken av shokopapp.

Ut i gatene med oss, blikket mitt gikk alle veier i vill panikk om å gå glipp av en eneste butikk. Der må vi gå, der må vi gå, å herregud se der borte bare måååå vi gå! Jeg tror alle ganske fort ble lei meg... Men å så mye fint jeg fant til både meg selv, Eivind og Jonah. Jeg fant også et ganske vittig skilt som skulle reklamere for gjøkur:

Men jeg ser det er ikke det samme å shoppe når man får barn. Man kan liksom ikke løpe rundt hele dagen med små mellom stopp på en bar for å ta seg en øl og en røyk. Nå må man planlegge etter måltidene til barnet og hvor tålmodig det er. For ikke å snakke om at Danmark har en helt syk greie på gang om at en ikke får ha med seg barnevognen inn de fleste steder. Hva er det som skjer? Er de som skriver lover og regler i dette landet baby motstandere? Hallo hvordan tror dere at dere ble til? Det henger store FORBUDT FOR BARNEVOGN skilt over alt. Så det bringer oss til mitt neste råd: IKKE reis til Danmark så lenge du har barnevogn, du er ikke velkommen. Eller du og lommeboken din er i grunn det, men babyen må vente utenfor!

Vi var i dyreparken idag og 50 % av parken var innendørs, så vi fikk ikke sett halve parken for man fikk ikke en gang lov til å ta med seg barnevognen inn. Det som i grunn tok kaken var da det begynte å hølje ned og vi løp mot nærmeste cafe og ble kastet på hodet ut fordi vi hadde med oss vogn. Den måtte stå ute!

La oss hoppe litt i tid... Dag 2:

Eivind hadde lovet meg en spa time, slik at da de andre nøt en deilig frokost, lå jeg på spa og nøt smertens skjønnhet. Det var deilig med full ansiktsbehandling og voksing av bryn, de var vokst litt nå siden siste behandling. Da jeg lå der i nesten drømmeland spurte hun meg om hun skulle vokse overleppen mens hun var i gang. Uten å tenke meg om sa jeg selvsagt ja. Det var idet jeg sa ja jeg angret, det ville sikkert komme til å gjøre kjempevondt. Men nå var det for seint. Hun hadde allerede begynt å legge på voksen. Hun begynte først å rive av voksen fra brynene, det gikk greit, det har jeg gjort mange ganger før. Men det var litt annerledes denne gangen, hun brukte ikke papir, kun voks som hun rev av. Hun nappet litt i dem før hun rev til. Og for hver gang hun nappet til tenkte jeg: Nå skjer det, nå skjer det, ok dette var ikke så gale, dette går bra, ok det kan ikke være så gale på overleppene, dette klarer jeg. Inntil... hun tok første halve del av overleppen. Jeg hadde lyst til å begynne å grine, det sved som bare det, og før jeg fikk hentet meg inn igjen rev hun til den andre siden og. Det var da trangen å rope etter mamma kom, men jeg klarte å holde meg.

Jeg skulle til å reise meg og trodde vi var ferdig da hun holdt meg nede og sa hun ikke var ferdig enda. Hva? Hva er det nå hun skal finne på? Og ikke før jeg fikk tenkt ferdig lå det et lag med voks formet som en hitlerbart mitt på overleppen og hun rev til. Det kom en tåre...

Etter en deilig start på dagen med spa gikk vi på tivoli. Jeg tenkte ikke akkurat å ta så mange karuseller, men det endte med at jeg og datteren til dem vi dro med tok absolutt alle karusellene for de minste, minst 2 ganger hver. Og det var nok spenning for meg!

Tihi gøøøøy...

Det var også utrolig mange søte butikker inne på tivoliet, så jeg fikk kjøpt en del ting til huset og en del smykker og tilbehør til meg selv. Ordentlige shappy chike butikker å finne, hadde det ikke vært for overvekten i norwegian, hadde jeg nok tatt meg hele innredningen hjem. Selvkontroll!

Idag var vi som sagt i Zooen, men Jonah var ikke helt pigg så vi dro hjem med ham og målte feberen. Den viste seg å være på 40,1. Hjertet mitt stoppet i 2 sekunder og jeg løp for å finne paracetene og hev dem i ham. Han roet seg litt, men feberen ville ikke gå så mye ned. Og etter en liten stund fløy den opp igjen til 40, så jeg ville ringe legen. Det er en utrolig ekkel følelse når barnet blir så sykt og du ikke aner dine arme råd. Ikke kan han fortelle meg hva jeg kan gjøre for ham, jeg bare så at han hadde det veldig vondt.

Vi ringte legen og han sa det hørtes veldg enkelt ut og ga oss noen medikamenter. Bare kort tid etter å ha gitt ham noen spesielle nesedråper og en paracet, var han i riktig humør igjen. Han smilte, lekte, lo og spiste. Det var en lettelse å se og det varmet hjertet mitt å se at han hadde det bra igjen. Han har fortsatt litt feber, men allmen tilstande hanns er nå bra igjen og han sover godt inni sengen vår. Han skal få sove der i natt og kose seg mellom mammaen og pappen sin. Min skatt <3

Nå har jeg sendt ut mannen for å ta noen øl, slik at jeg kunne få fred og ro til å pakke kofferten. Jeg har hoppet og stappet i dem begge to så godt jeg kan, så det er til og med litt plass for enda litt mer shopping imorgen før flyet går. HURRA!!!

Jeg og hun andre jeg har reist med gikk og shoppet litt for oss selv idag og fant en utrolig kul butikk hvor de solgte gamle kjoler. Alt ifra 50 tallet opp til 80 tallet. Vi snakker om alt ifra strikke kjoler til sølv glitter kjoler med en sløyfe på baken som lignet Eifeltårnet. Tenk om vi hadde hatt en slik butikk i Bergen. Man kunne ha funnet en kjole for hver anledning der inne. Jeg kjøpte hele 3 stykker og er storfornøyd med det. Hadde jeg kunnet hadde jeg nok kjøpt dem alle. Men det var kun en av hver kjole, og det var ikke alle som passet meg! Men de 3 jeg kjøpte var bare helt råflotte!

Nå ringer klokken utenfor vinduet og slaget er tolv. Så jeg tror jeg runder av her og legger meg. Han mannen som skulle ut en liten tur for å ta seg noen øl har vært vekke en stund nå, så han har vel funnet seg en hyggelig pub og bestemt seg for å bli der. Ja ja, jeg setter det på arrgument listen min til neste gang jeg vil noe:)

God natt...

Valg man velger å ta

Om det er det ene eller det andre..

Bare på en dag må man ta minst 100 forskjellige valg:

-Hvilken sokk skal jeg ta på meg?

- Hva skal jeg spise?

- Gidder jeg å trene?

- Skal dette være en dårlig dag?

- Eller en god dag?

osv...

En stor utfordring for meg om dagen er å velge om Jonah skal spise Risotto med grønnsaker eller kalkun og ris osv. Er vanskelig å velge og valgmulighetene så store.

Ellers i livet har jeg tatt masse feile valg, mye dumt og mye bra. Men det er sånn man lærer, gjerne av å feile. Da vet man i det minste hva man ikke gjør neste gang!

Jeg er av den typen som snakker fra leveren kan man si. Og det er vennene mine fullt klar over, det er vel derfor de er vennene mine. Enten liker man meg, eller så liker man meg ikke. Ganske enkelt og greit i grunn:)

En stor feil jeg ofte gjør er å gi for mye av meg selv til andre. Jeg prøver å gjøre alt jeg kan for at meg selv og de rundt meg skal ha det så bra som mulig, men noen ganger så ser man ikke hvem som er verdt det og hvem som ikke er verdt det før det er for sent. Jeg er nok ikke den eneste som går rundt og kjenner på den følelsen. Men det pleier jo å gå opp for de fleste til slutt at etter å ha gitt og gitt, så får man faktisk ikke så mye igjen for det. Og da trekker vel de fleste seg litt unna.

Mamma og pappa har alltid sagt til meg: Ann- Mari, det handler om å gi og ta!

Så blir man gravid og halvparten av dem på telefon- listen slutter å ringe. Det er da man virkelig kjønner hvem som faktisk bryr seg, og hvem som ikke bryr seg. Jeg har faktisk selv fått flere og bedre venner etter at jeg gikk gravid enn før graviditeten. De er gjerne mor eller far selv og forstår situasjonen og hvordan ting faktisk er, det er veldig godt. Jeg har også venner med tantebarn som ser stor stolthet i det og viser kjempe intianitiv til det å finne på ting med barna og/ eller annet, noe jeg blir kjempeglad for!

Så dette er vel egentlig en stor form for takke tale til alle mine venner, store som små:)

Vit at DU ER FANTASTISK, og jeg setter pris på dere alle sammen!

Bloggettiblubba !

Hmmm... hva skal jeg skrive om idag da? Er noen dager siden sist blogging her, så jeg føler sterkt at jeg må skrive om noe. Tenke, tenke..

Jeg deltok i en konkurranse her om dagen ifra Compeed. I konkurransen skulle man svare på hvor Manolo Blahnik lå i New York og deretter beskrive et par av skoene sine. Dette var jo akkurat min type konkurranse. Er det noe jeg kan skrive i timesvis om, så er det skoene mine!

Jeg bare håper de fant innlegget mitt interessant nok til å i det hele tatt vurdere meg:)

Paret jeg beskrev er ifra Bens and Companies, Designers favourit. Det er ikke lenge siden jeg kjøpte dem, og de er ikke fullt inngått enda. Men jeg har STORE planer for dem framover i tid. De er av den type sko man kan bruke til alt! Om det er fint eller røft, og det er veldig viktig føler jeg når man kjøper sko, at man kan bruke det til flere ting, gjentatte ganger og ikke bare den ene gangen til det ene antrekket.

Drømmen er vel å kunne åpne egen cafe slash skobutikk. Det hadde vært så kult, et sted alle kunne kommet til for å gjøre det en liker best: Drikke nydelig kaffe og se på nydelige sko!

Hadde noen kommet meg i forkjøpet og startet opp før meg, så hadde de nok blitt rik bare på meg :)

Der ser man hvor lett det er å bare føre henden over tastaturet og plutselig så har man en hel dag`s blogg. Det er vel sånn med meg generelt, at når jeg først begynner, så er det vanskelig å slutte.

Ellers må jeg skryte litt over dette Easylife programmet jeg er med på. Det går virkelig framover. På 2 uker gikk jeg ned 8 kg og det føles helt fantastisk å se slik framgang på så liten tid. Det er da jeg finner motivasjonen til å virkelig gå inn for det og fortsette. Men gjett om jeg er sulten og sliten. Som jeg har nevnt før, at det blir bedre for hver dag som går, det stemmer, men jeg klarer liksom ikke å komme over den kneiken som alle snakker om. Kan til tider føle meg helt tom for energi, og utholdenheten er ikke akkurat den samme. For ikke snakke om hvor ufattelig lei jeg er av sjokolade smaken. Det er alt jeg får om dagen, 3 søte sjokolade shaker. Man blir jo så lei når det er det samme om og om igjen, dag ut og dag inn. Jeg lengter etter smaken av ekte grønnsaker og kjøtt. Men det jeg har aller aller mest lyst på er en ordentlig grov skive med leverpostei eller makrell i tomat på. Det hadde vært himmelen å kunne få spist det igjen snart. Men det er oppført på ønskelisten som nr. 1. Nr. 2 er sushi med chilli majones! Men det vil komme med tiden når jeg føler jeg kan tillate meg slike goder:)

Men nå skal jeg ikke ta helt av her og skrive ut i det uendelige. Jeg får heller logge av, ta meg en dusj og lalle natta for å samle energi for morgendagens utfordringer.

God natt...

Helt ærlig!

Nå er det gått 9 dager uten mat, kun shakes og suppe. Jeg har gått ned hele 6 kg og energi nivået stiger for hver dag som går og hvert kg som forsvinner gir meg større lyst til å åpne klesskapet om morningen for så å møte dagen. Selvfølelsen og trivselen har vokst enormt bare de siste dagene og det er deilig å se at det går rette veien. Men jeg er sulten enda, den sult følelsen som liksom skulle forsvinne etter 5- 7 dager er der nok enda, bare ikke like sterkt som de første dagene.

Men når man ser slike utrolige resultater på så liten tid, blir man drevet til å ville fortsette og viljestyrken blir sterkere. Jeg vet jeg kan!

Det jeg gleder meg aller mest til er å pakke opp klærne mine igjen, alle buksene, kjolene og toppene som ble pakket ned under graviditeten og etter. Men der er nok en grunn til at jeg ikke kastet dem, eller ga dem vekk. Jeg visste inni meg at jeg skulle klare å komme inn i dem igjen, knappe igjen den øverste knappen!

Mamma sier så fint at hun begynner å kjenne meg igjen på stemmen. Jeg er lykkelig og glad igjen. Det er nok sant, når man ikke er fornøyd med seg selv så preger det hverdagen ens ganske mye. For meg gjorde det nok det, man blir til slutt å tenke for mye. Man lurer også på hva andre tenker og man blir veldig sår til hva folk sier. Litt småparanoid kanskje? Men den følelsen man sitter med er ekte der og da. Man må bare klare å komme seg ut av det, ta det steget!

Jeg er lykkelig!

Move cyklist, get out the way!

Tema: Syklistene som ikke har hjernen på rett plass!

Forstå meg rett, jeg gir full støtte til dem som sykler isteden for å gå eller kjøre. Kjempebra trim og skikkelig bra intianitiv. Og jeg forstår fullt ut at en får egne sykkelstier og eget sykkelfelt i veien slik at en slipper å sykle på fullt fortau.

MEN... Når veien er smal og fortauet tomt, hva er problemet for å bruke fortauet da? Jeg mener herregud, det går nå for pokker an å sykle rett opp på fortauet slik at de 17 bilene som kjører i sneglefart bak kommer seg fra! Men neida, plett umulig for de fleste har jeg begynt å forstå.

Det er så mange ganger jeg møter på akkurat samme tilfelle. De bare MÅ sykle MIDT i veien, hvorfor? Nei si det, jeg forstår det ikke. Hadde det vært meg som syklet, så hadde jeg for det første brukt det tomme fortauet, men jeg ville om så ha sluppet trafikken forbi isteden for å holde den igjen og skape kø og irritasjon.

Beklager til alle dere syklister der ute som bruker vettet. Men jeg har nå puttet syklister på topp 10 HAT listen min. I det minste for en liten stund framover...

Dag 3

Dag 3, minus 1,5 kg!

Første dagen var helt forferdelig, jeg kjente på sulten hele tiden og følte meg lite tilstede. Da jeg våknet dag to var det som om jeg ikke husket de siste timene fra dagen før. Men allerede dag to merket jeg stor forandring. Sulten var ikke like stor og hodepinen var vekke. Jeg var mer opplagt og møtte dagen med et smil og mer pågangsmot. Men jeg merker det ligger i meg at når jeg legger meg, gleder jeg meg til å stå opp så jeg kan få drikke en shake eller spise en suppe. Mens når jeg står opp, gleder jeg meg bare til dagen er over og jeg kan legge meg til å sove.

Men heldigvis så blir det bare bedre og bedre. Hver dag blir lettere og letter, så imorgen tror jeg til og med at jeg skal gå meg en tur. Det er jo slik den første uken at du ikke skal trene, heller ta seg noen småturer.

Så motivasjonen blir bare større og jeg føler meg bedre. Så skal absolutt ikke gi opp og hive meg på første buss til Mcdonalds.

Viljestyrken er sterk!

Easy life? Ikke enda!

I går var min aller første dag på EasyLife kurs. Der fikk jeg nyttig informasjon om hva som vil skje framover med meg og kroppen min under selve kuren.

Hva er EasyLife? Det er rett og slett en lavkalori diett med garanti på gode resultater på liten tid. Noe som passer meg bra siden jeg er et utålmodig menneske som trenger å se resultater raskt for å finne motivasjon til å fortsette.

Mitt program går ut på å i grunn ikke spise fast føde på 9 uker. Jeg skal i denne perioden spise en lavkalori suppe og noen shaker. Det er max 3 pulver poser jeg kan åpne hver dag, så det er ikke mye, det er akkurat det du trenger og intet annet.

På møtet i går fikk jeg høre om problemer med svimmelhet, tørste og sulthet. Men det var noe man som oftest ville begynne å se noe til rundt 3 dagen. Her sitter jeg første dagen, svimmel, sulten og vondt i hodet. Programmet er så strengt at man ikke har lov å tygge en tyggis en gang!

Men jeg er fast bestemt på å legge om livsstilen og begynne et sunnere og bedre liv hvor jeg faktisk selv har kontroll på hva jeg putter i munnen og hvilken konsekvenser det faktisk gir på kroppen om du spiser den platen med sjokolade eller den soppsausen til biffen og fløtepotetene. Det handler vel enkelt og greit om å få kontroll! Med dette vektkontrollskurset vil man lære mye om mat, sunne alternativer osv.. Jeg gleder meg til jeg er der hvor suget er vekke. Fram til nå har jeg jo bare spist hva jeg ville når jeg ville. Det er jo derfor jeg er der jeg er nå hvor jeg ikke er fornøyd med med meg selv og kostholdet. Det gikk bare litt for langt for at jeg kunne løpe rundt vannet en tur for å ta av de få ekstra kiloene.

Men nå er jeg her. Alle vet at det er vanskeligst den første uken. Kroppen skal lære seg til å leve et sunnere og mer kontrollert liv. Jeg bare gleder meg til jeg kan gå over målstreken, stolt over hva jeg har klart.

Så det blir nok dette bloggen vil handle om spesielt de neste 9 ukene. Om noen har erfaringer eller gode råd setter jeg umåtelig pris på dem:)