Idag skal jeg fortelle om en bok som har betydd mye for meg. Akkurat den utfordringen her synes jeg er veldig vanskelig siden jeg kan telle på en hånd alle bøkene jeg har lest i hele mitt liv.. Neida det er ikke sååå gale.
Jeg har ikke lest noen bok som virkelig har betydd noe for meg og virkelig, virkelig har gjort noe med livet mitt som mangen kan si etter å ha lest en fantastisk bok. Men jeg har lest en del bøker som til sammen har gjort seg til et emne i mangen av mine samtaler med folk.
Den ene boken er historien om Helen Keller som jeg leste med mamma da jeg var liten. Som ung følte jeg meg veldig utenfor og spesiell blant alle på skolen. Å lese denne boken som ung gjorde at jeg kjente meg igjen i å være annerledes og forstå at vi alle ikke er like og alle har forskjellige situasjoner i livet som gjør at ting ikke alltid er like lett. Jeg er selvsagt ikke blind og døv som Helen Keller, men jeg møtte selv på utfordringer som gjorde at jeg måtte prøve å finne en måte å håndtere dem på og akseptere dem.
En annen bok jeg har lest som jeg aldri kommer til å glemme er boken om Shanti Devi. Jenten som ble født på ny og kunne forklare detaljert og vise eksempler på sitt forrige liv nede i India. Dette er en bok fra virkeligheten som er delt i to hvor forfatteren av boken først forteller hennes historie for så å fortelle sin egen historie om hvordan han opplevde reisen med henne underveis. Fantastisk og tankevekkende på mange måter.
Så har vi bøkene fra Shopoholiker serien. Å herre min hatt som jeg har ledd meg gjennom de bøkene. Begynte først å lese på denne serien da jeg var gravid og den fikk meg virkelig over på andre tanker da jeg ikke alltid syntes det var så kjekt. Og jeg må også ærlig innrømme at jeg kjenner meg veldig skyldig igjen i mange av situasjonene.
Hvor mange jenter kan med hånden på hjertet si at de ikke har smuglet med seg shoppingbagger hjem og prøvd å mingle det man har kjøpt inn med det gamle eller gjemt det vekk en stund for så å si til mannen med de største øyne: Neeeeei denne kjøpte jo du til meg for lenge lenge siden, husker du ikke det? Det var jo den dagen vi... bla bla bla. Og da står de der som noen spørsmåltegn og prøver å hente seg inn igjen med å svare: Joda nå husker jeg det, jajaja. Og de sier kvinnen ikke er den smarte alltid?
Ellers kan jeg nevne alle barnebøkene jeg har lest opp gjennom årene, de er jo bare fantastisk koselige og jeg gleder meg til jeg kan bringe tradisjonen videre og lese dem for Jonah når han er stor nok til å forstå at bøker faktisk er til for å leses og ikke spises.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar