DAG 17

Idag skal jeg vise fram det fineste bildet jeg har av min beste venn. Akkurat den her er litt vrien synes jeg, for den eneste som virkelig kjenner meg og som jeg virkelig kan være meg selv med og fortelle alt til er min mor og min far. Men rollen deres skal liksom ikke være mine beste venner heller da, de er jo tross alt mor og far. Men det måtte nevnes, det er dem jeg føler meg mest vell rundt, utenom når det er snakk om utdanning og mål i livet, da brekker jeg meg og må alltid dra hjem og skru av platen.

Ellers liker jeg egentlig ikke å kategorisere vennene mine. Jeg har en del gode venner som alle spiller en viktig rolle i livet mitt. Jeg har selvsagt møtt mange fantastiske mennesker i livet mitt, men det er et par som har utpekt seg, de holder ut med meg uansett og selv om vi har en ordentlig krangel og vi ikke snakker med hverandre på lang, lang tid, så blir vi alltid venner igjen. Alle trenger vel litt tid fra hverandre iblant, så er det på an igjen.

Kjære Lilly, hva vi ikke har opplevd sammen. Vi kan med hånden på hjertet si at vi har opplevd hverandre på det beste som det verste. Og alikevel sitter vi her idag og er fortsatt gode venner. Jeg tror det er fordi at vi på en måte er så lik, samtidig som vi på en annen måte er så ulik. Men alt i alt så går vi for det samme i livet, alt vi vil er at folk rundt oss skal ha det bra, og vi er eksperter på å putte oss selv i situasjoner som vi ikke liker å være i. Men man lærer av å feile, hold deg fast med det, jeg har selv limt meg fast til den strofen:)

Yvonne og Rebecca, hva er det å ikke si om dere to da? Vi har også vært gjennom en del sammen. Vi snakker gutter, fester, mat, klær, penger, problemer, glede og så mye mer. Men vi og har hatt våres opp og ned, noe jeg egentlig synes er veldig bra for det er av de tingene vi har lært mer om hverandre og jeg tror det er det ekte som er med oss som gjør at vi uansett hva alltid klarer å ordne opp i disse utrolig teite "kjerring" problemene våres.

Jeg ser oss om 40 år med barn og barnebarn løpende rundt oss og vi kommer til å begynne å diskutere en så utrolig teit ting som merkene på bleiene de bruker og bli så sure på hverandre at vi sikkert ikke snakker med hverandre på 3 år for vi er SÅ like.

Vi er sta, bestemte og utrolig målrettede når det først teller og det er det som gjør at jeg ser opp til dere som mine venninner.

Så må jeg bare avslutte med å si at jeg elsker dere to og taco, det finnes ikke bedre underholdning, har aldri i mitt liv opplevd å måtte kjøpe inn to bokser med rømme på 3 personer, men ok, det er en annen historie:)

Så er det til sist min lille frøken Hetland som kom løpende inn i livet mitt iført høye heler og minikjørt. Herre min hatt for en tro kopi av frøken Paris du var første gang jeg møtte deg, og jeg husker jeg tenkte: Ja, du skal bli min venn!

Og jammen ble vi venninner, og vi og har opplevd en del sammen. Vi har blant annen begge blitt mamma ganske nærme. Du ringte meg jo faktisk når du lå på sykehuset med rier, å herre jeg var så stresset den dagen.

Jeg husker jeg stod gravid på mamma avdelingen på H&M og holdt på med å drepe alt og alle siden jeg ikke passet inn i de trange jeansene lengre. Og der kom du for å møte meg og det aller første jeg gjorde var å frese til deg mens jeg sa: Er du gravid?Pokker du er gravid!

Du nektet jo for det først, men 5 minutter senere når jeg hadde roet meg så kom det jo fram at du var gravid. Så vi fikk jo sammen pisket mannfolkene våre rundt for å massere oss, gi oss sjokolade osv, det var høydepunktet med å være gravid å få sende dem rundt!

En stor takk til dere, og en stor takk til resten. Dere skal alle vite at jeg har dere alle i hjertet mitt og dere har alle en stor rolle i livet mitt, men på forskjellige måter.

Dere gjør meg til den jeg er, og jeg håper at jeg har min egen lille innvirkning på deg også!